Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for april, 2010

Jeg har fått en pris 🙂 . Da jeg nylig begynte å blogge, oppdaget jeg raskt at bloggere gir hverandre priser. Jeg oppfattet det først som en kjedebrevaktig merkelig sak, men oppdaget snart at prisene var ganske nyttige. For med prisen følger det en oppfordring om å fremheve 7 bloggere du liker godt. På den måten har jeg funnet frem til mange fine blogger i en fei.

Og nå har jeg altså selv fått en pris av flotte Fru Storlien som blogger elegant og vittig om liv, håndverk og andre interessante temaer. Jeg ble veldig, veldig glad! Kjedebrev eller ikke, det er godt å bli satt pris på.

Bloggene jeg vil sende prisen videre til, finner du nedenfor. (mer…)

Read Full Post »

Drømmer du om et bedre liv? En hottere og mer forståelsesfull kjæreste? Mer indre ro og et harmonisk småbarnsfamilieliv? Da kan det være Djevelen selv som står bak. Det er hvertfall slik Djevelen presenterer seg i den lille boka Djevelens time av Fernando Pessoa (1998). Som herskeren over alt du lengter etter, men som ikke finnes.

Fernando Pessoa (1888-1935)

Fernando Pessoa er i dag regnet som Portugals viktigste forfatter og i litteraturkretser vurdert på linje med storheter som Pablo Neruda. Han er mest kjent for sin roman Uroens bok, som i Norge har blitt stemt frem som en av de 100 viktigste verkene i verdenslitteraturen. I sin samtid var imidlertid Pessoa en ukjent skribent og poet, som bare fikk utgitt én bok. Da han døde i 1935, etterlot han seg bunker med manuskripter og papirer som senere har blitt publisert i mer eller mindre fullført stand. Djevelens time kom på norsk i 1998 og er en (nesten fullført) novelle som rommer store tanker om religion og om livet. (mer…)

Read Full Post »

Italia, Frankrike, Russland, USA og FN klapper i takt

Jeg så dette bildet i Aftenposten i dag. Det illustrerte en kommentar i forbindelse med Norgesbesøket til Russlands president Dmitrij Medvedev. Poenget med bildet, som ble tatt under G8-møtet i Italia i fjor, var å vise at Russland er tatt inn i det gode selskap. Men hvilket selskap! Det som slo meg ved dette bildet var tre ting:

1) Det gode politiske og maktmessige selskap består bare av menn (gammelt nytt som likevel ikke kan påpekes for ofte).

2) Slips og pins på jakkeslaget er et smutthull for dressmenn til ordløst å uttrykke individualitet og personlige budskap. Er det tilfeldig at FNs generalsekretær Ban Ki-moon har et lysegrønt slips her? Neppe.

Mens slipset kan brukes til å kringkaste avvik eller diskresjon til folket, er pins på jakkeslaget kun ment for de nærmeste. De som kommer så tett inntil at de (i prinsippet) kunne tatt på dem. Hva står det på den bittelille pin’en til president Sarkozy? Er det en fan-pin for kona eller froskelår, for nasjonen eller en enkeltsak? Og har statsminister Berlusconi og president Medvedev faktisk samme pin? For hva, og hvem har i så fall fått dem til å ta den på? Det får jeg aldri vite, for jeg er ikke del av dette gode selskapet.

3) Symboler og ritualer skal ikke undervurderes som menneskelig bindemiddel. Disse mektige menn er ikke bare likt kledd. Her oppfører de seg også likt. De klapper i takt. Selv om de egentlig er gnistrende uenige på mange områder og representerer vidt forskjellige kulturer, så velger de å klappe i takt for fotografer og publikum.

Før ville jeg kanskje avfeid dette som tullete spill for galleriet. Men i det siste har jeg begynt å kjenne litt på dette med felles ritualer. Det gjør noe med oss, enten det gjelder begravelser, fotballkamper eller politiske toppmøter. En ensrettet påkledning og oppførsel virker forpliktende både utad – hvis dette bildet fester seg i offentligheten, så skal det mer til å bryte ut –  og antakelig også innad. Når du står der og klapper (eller gråter), så blir du del av noe. Et fellesskap. Det er fint å stå sånn, sammen, og klappe. Uten å skille seg ut. Vi blir faktisk litt mer enige på den måten.

Men det er alltid noen som ikke kan eller vil være med i det gode selskap, på G8-møtet som i andre sammenhenger. Da jeg søkte litt rundt på nettet, fant jeg flere bilder. Dette var minst like slående:

Hvem er utenfor her?

Libyas leder Mu’ammar al-Gheddafi er ikke med i det gode selskap. Og det kan vi jammen se at han heller ikke vil. Her ser han mest ut som han vil være en slags rockestjerne, men han viser også med all tydelighet, ved klær og holdning, at han ikke deler de andres politiske verdensbilde.

Politikk og sport er ikke de eneste arenaene der påkledning og rituell oppførsel har betydning. Ferdes du i næringslivet, kan du se deg rundt neste gang du er på et formelt møte. Hva har folk på seg? Hvis det er kvinner tilstede, bærer de antakelig drakt. Drakten er mannens dress i kvinnelig utgave. Litt innsvinget i livet og tilsatt en behagende utringning og et skjørt eller smale bukser, men likevel til forveksling lik dressen, sånn på avstand. Dette sier vel også noe om kvinners inntreden i det gode selskapet?

Behagelig? For hvem?

Read Full Post »

Lyrikk på en søndag: E

Jeg har akkurat oppdaget det jeg tror kan komme til å bli en ny søndagstradisjon! På Boklesebloggen min finnes det hver søndag en ny lyrisk utfordring, en alfabetisk bestemt oppgave i 3 deler, der vi får mulighet til å dykke inn i nye og gamle sider av poesien. Denne flotte idéen av en serie har allerede kommet til E (og jeg må si jeg er fristet til å bla meg tilbake til tidligere søndagers utfordringer og bryne meg fra A-D). Dagens oppgave er:

1) Ekfrase er eit dikt som er skrive til eit anna kunstverk. Som oftast er ekfrasa skrive til billet- eller skulpturkunst, men ho kan også vere retta til andre kunstformar. Presenter eit dikt som er ei ekfrase.
2) Presenter eit dikt av ein diktar på E.
3) Har du lese Gunnar Ekelöf og kva synest du om tekstane hans?

Ad 1): Jeg er ingen litteraturviter og kan ikke noe teoretisk om poesi, så dette var et nytt begrep for meg. Ekfrase. Jeg tenker og lurer… og kommer frem til at innledningen og avslutningen på det nydelige diktet Venner (fra samlingen Digte, 1893) av Sigbjørn Obstfelder antakelig er en ekfrase, selv om det ikke beskriver ett enkelt kunstverk? Lett nostalgisk om ungdommelig befriende berusende vennskap – og selve livet: (mer…)

Read Full Post »

Ludvigsens latter

Så døde altså Ludvigsen. 21. april 2010. Jeg har aldri vært sikker på hvem som er hvem i Knutsen & Ludvigsen, men nå vet jeg det. Gustav Lorentzen var han med brillene og mørkt hår. Lurer på hvordan Øystein Dolmen har det nå. Var han så mye Knutsen at han føler seg halv? Det var hvertfall mange andre som ble lei seg i går. Askebekymringer i pressen og på twitter ble feid til side, og folk av alle slag fortalte om sitt forhold til de to fine raringene.

Alle har en K&L-historie. Mange brukte gårsdagen på å nynne eller tenke på hvilken låt de likte best. De fleste nevner litt nyere stoff, som Dum og Deilig, Juba Juba eller Kanskje Kommer Kongen. Selv koser jeg meg mest med gamle  historiene, de som nesten er glemt. Da Knutsen & Ludvigsen bodde i tunnel, med grevling i taket, tog og kuer passerende forbi og Det Store Dyret lurende rundt svingen. Det Store Dyret som hadde en affære med Lulu (vakkermonster med 4 hoder og 17 bein) og sang så lystig om sine opplevelser i Lulu-visa, her gjengitt av Sondre Lerche: (mer…)

Read Full Post »

Så kom meldingen: – Kom og høst! Jordskokken kan nå graves opp.

Allerede nå! Da jeg og familien min kjøpte oss inn i Øverland andelslandbruk for et par måneder siden, hadde jeg ikke trodd vi skulle få høste noe så fort. Så viser det seg altså at ikke alle grønnsaker plantes om våren og høstes om høsten. Jordskokken på Øverland ble plantet i fjor vår og nå er den ferdig. Som jeg har fortalt tidligere, har jeg temmelig bonderomantiske følelser for dette andelslandbruk-prosjektet. Planen er at vi skal få rikelig tilgang på økologiske grønnsaker, vi skal grave i jorda og bybarna våre skal begynne å elske grønnsaker. Og så skal vi treffe mange hyggelige, interessante mennesker. Spørsmålet er selvfølgelig om dette bare er naive drømmer. Kanskje møtet med jord, møkk og kollektivt innstilte mennesker vil bli mindre gøy enn antatt? For å bruke min manns humor: Blir det jordskokk eller jordsjokk? Dette blir første sjanse til å finne det ut.

Jeg ruster meg med hagehansker, gummistøvler og plastpose (!) og kjører ut på landet (pastposen er til å ha grønnsakene i og er vel et bevis på at jeg ikke er noen fullbefaren jordbruker riktig ennå, da har man antakelig en kurv eller bøtte eller noe). Jeg ankommer Øverland og begir meg ut på jordet. Raskt finner jeg fine skilt med piler som viser vei til….til…ja, hit:

Hvor finner jeg jordskokk her? (mer…)

Read Full Post »

katlas søster
fnøs og frøs
flytrafikk
nyhetsblikk

biler busser båter
drar på gamle måter

jens får tid
til folke-twitter
heathrow hører
fuglekvitter
askehaik gir nostalgi
som smitter

– og over mine tulipaner
drysser det nå støvvulkaner
de kan ingen se
men tenk på det!

Utbrudd fra Eyjafjallajökull sender islendinger på flukt og lammer flytrafikken i Europa

(Bildet fant jeg her)

Read Full Post »

Older Posts »