Per Olov Enquist: Styrtet engel

Dette ble en litt merkelig leseopplevelse. Jeg kjøpte Per Olov Enquists Styrtet engel. En kjærlighetsroman (1985/2009) etter begeistret anbefaling fra Knirk som i sin omtale av boka beskrev hvordan den fylte henne, i en nærmest fysisk opplevelse, så bra var den. Jeg ble derfor veldig betuttet i mitt første møte med boka. Jeg leste kanskje 30 sider og det ga meg ingenting. Ingenting! Jeg skjønte ikke hva som foregikk, jeg ble ikke fanget av språket. Så jeg la boka til side, og gikk og skulte på den.

Heldigvis er Styrtet engel en tynn flis av en bok. Derfor orket jeg å ta den frem igjen for å prøve på nytt. Og denne gangen gikk det bedre. Jeg leste på, gjennom den for meg forvirrende begynnelsen, og etterhvert som jeg fikk tak i handlingene i boka, ble den vakrere og vakrere. Da jeg var ferdig, leste jeg den én gang til. Da ble den enda bedre.

Styrtet engel er flere historier flettet inn i hverandre, som hver på sin måte, fra hver sin historiske tid og geografiske sted belyser hva det egentlig er å være menneske.  Hva skal til for å føle seg som et menneske? Hvor går grensen mellom menneske og monster? Er dette noe som endrer seg over tid, eller er det en evig menneskelig kjerne? Hva er frihet og hva vil det si å være alene? Og ikke minst: Hva er egentlig kjærlighet? Store spørsmål. Og historiene i boka gir innspill og stimulerer tanker om svar. Veldig interessant.

Enquist skriver med et poetisk språk, og i ettertid ser jeg at jeg skulle fulgt Knirks råd, overvunnet min skepsis mot skriftlig svensk og lest boka på originalspråket. Ikke det at Kjell Risviks oversettelse er dårlig, men det aner meg at flukten, stemningen i språket ville vært enda bedre i orginalen. Det er likevel mange vakre setninger å velge i. Og veldig mange godt formulerte observasjoner. For eksempel denne om katten:

Katten sitter på gulvet, halvannen meter fra meg, betrakter meg. Går jeg inn i rommet ved siden av, følger den etter meg, setter seg på samme avstand. Prøver jeg å klappe den, viker den unna. Den kan ikke leve uten meg, den kan ikke la seg berøre. Enklere enn som så er det ikke. Hvem har sagt det skal være enkelt?

Har Knausgård lest Enquist?

Styrtet engel handler om å være menneske, om det menneskelige, men den har også religiøse referanser. Allerede i tittelen er det en henvisning til bibelhistoriens fortelling om Djevelen som engel før han ble forvist av Gud og styrtet ned i helvete. Sammenhengen Gud – Mennesket – Djevelen flettes fint inn i boka. Et annet gjennomgangssymbol er fuglen. Fugler i flukt, fugler som veivisere, døden som fugl. Dette får meg til å tenke at Karl Ove Knausgård har lest Per Olov Enquist før han skrev En tid for alt (2004). Der følger som kjent Knausgård englenes historie på jorda, de falne englene som tilslutt blir til måker. Jeg likte En tid for alt ganske godt, men jeg sitter igjen med følelsen av at Enquist klarer å si mer om engler og mennesker, historie og evighet på Styrtet engels 100 sider, enn Knausgård evner i sin fem ganger så lange bok.

Så selv om jeg ikke ble revet med og forført fra første side, vil jeg absolutt anbefale denne boka. Jeg kommer nok til å lese den enda en gang. Og også prøve meg på andre av Enquists bøker.