I dag begynte som en skikkelig dagen derpå. Vi hadde en virkelig fin 17.mai i går, med fest & moro fra morgen til kveld, gode venner, familie, deilig mat og drikke, glade barn og blide voksne. Og en sen kveld med Kjæresten og et glass vin da alle andre var i seng. Mmmm…
Men i dag. Ikke så gøy. Jeg kom sent igang med jobben. Flyttet rundt på papirbunker, fikk ikke skrevet mail, fikk ikke tatt de planlagte telefonene, fikk ikke skrevet. Da halve dagen var gått, tok jeg et nødvendig grep: Jeg gikk ut. Tok med kamera, pc, skriveblokk og bega meg ut for å se hva arbeidsdagen ville by på i nye omgivelser.
Jeg dro til Botanisk Hage. Et favorittsted i hovedstaden. Der fant jeg roen. Og dette:
Og det hjalp. Jeg gikk på kafé i mitt gamle nabolag. Satte meg i solveggen og tok frem manusbunker og pc. Drakk en god kaffe. Hørte litt på skravlingen ved nabobordet, før jeg dykket ned i skrift og tegn. Jobbet konsentrert og effektivt. Fikk unnagjort dagens oppgaver med både glede, ro og godt tempo.
Og ennå var det tid til litt friskriving, og til å lukke øynene og vende ansiktet mot sola. Den første varme vårdagen i Oslo. Den ble fin likevel.
mitt snitt: et fristed 