… da er det vår!

Når jeg kommer tilbake fra påskeferie, sånn om en ukes tid, har sikkert tulipanene vunnet over snøen …

… og gåsungeflokken blitt større …

… og sola inntatt solveggen. Så da er det nok endelig vår!

Riktig god påske til hver især!

Read Full Post »

Jordas time: Det lokale i det globale

I går kveld markerte antakelig over 1 milliard mennesker over hele kloden Earth Hour ved å skru av lyset i én time. Jordas time. Et symbol på at vi bryr oss om klimaendringene og at vi kan stå sammen for å si fra om det. Ifølge anslag fra arrangørene World Wildlife Fund (WWF), slukket 162 kommuner, 350 bedrifter og x antall privatpersoner i Norge lys tilsvarende 250 millioner watt, eller 6 millioner 40-wattspærer. Earth Hour er et symbol, en uforpliktende markering som har vokst til et globalt tiltak etter oppstarten i Australia i 2007. Men hvor mye betyr egentlig en slik symbolsk handling? Det koster oss jo ingenting å delta, ingen reelle endringer av livsførsel. Så betyr det at det egentlig er bortkastet?

Jeg tror ikke det. Jeg liker at så mange mennesker klarer å gjøre noe sammen, selv om det rasjonelt og isolert sett kanskje har begrenset effekt. Og hos oss opplevde vi dessuten en liten uforutsett bivirkning, sånn helt lokalt. Da klokka ble 20.30 i går kveld, skrudde vi av lysbryterne, tente stearilys og sjenket rødvin i glassene. Og så bestemte vi oss for å prøve å være helt stille under Jordas time. Ingen TV, pc’er eller musikk. Og ingen prating. Lenge.

Resultatet? Det ble en vakker opplevelse. En helt anderledes lørdagskveld som ga mersmak. Så vi kommer til å gjenta Jordas time snart. Sånn for oss selv. Et lite tiltak i det store, mens vi venter på en ny runde offisiell Earth Hour om et år.

Read Full Post »

Bilder bygger broer: Om samer, indianere og sånt

Jeg har alltid likt gamle fotografier. Gamle familebilder funnet i en koffert på loftet. Svart-hvitt bilder av unge mennesker på fest eller fjelltur en gang for lenge siden. Du aner ikke hvem de er, det står ingen snirklete skrift med navn eller dato på baksiden, men plutselig! Det smilet der var kjent, det må da være farmor! Før øynene sluknet og tyngdekraft og levd liv krøllet sammen kroppen hennes. Bildet bygger en plutselig bro gjennom tiden til noe jeg aldri har opplevd, men som likevel er kjent.

Her om dagen oppdaget jeg at gamle bilder også kan bygge andre broer, mellom grupper, steder og tider som jeg tidligere ikke har sett i sammenheng. Det begynte med at jeg kom over facebook-gruppen Native American Indians – Old Photos , en fantastisk og stadig voksende samling gamle fotografier av indianere fra ulike stammer. Jeg så gjennom en del av bildene, og så slo det meg: Dette likner da veldig på samer. Bortsett fra noen ytre detaljer som fjær og stjerneformede ullhatter, så var de gamle indianerne slående like de (få) bildene jeg hadde i hodet av samisk liv i gamle dager.

Jeg ville vite mer, og på nettet fant jeg denne gullgruven av en blogg for dem som måtte være interessert i samisk kultur og historie: The Saami – Samisk – Sámi. Jeg fant også en amerikansk fotobase, Old Pictures, som blant annet har en stor samling gamle indianske fotografier. Og så begynte jeg å se på bilder og bygge broer. Mellom indiansk og samisk kultur, mellom historiske erfaringer, mellom dengang og nå.

Jeg lette først etter dagliglivet. Og mellom seriøse høvdinger og mannsterke jaktlag, fant jeg litt familieliv. Det var alvorlige, oppstilte familier foran sin tipi eller lavvo. Noen barn og mødre i finstasen. Og så oppdaget jeg et teknologisk fellestrekk. Den samiske komsen til å bære og frakte småbarn har en direkte indiansk parallell:

Read Full Post »

Dødsstille

det er mye å lære om stillhet
av en som skal dø

pinlig
trykkende
talende
taushet

blir speilende tomhet

som sakte snur
borret
mot egne kratere

til nyvunnen ro spirer

gamle blomster
nye farger fasonger
blir viltvarsomtvoksende virkelighet

men hva lærer jeg når det blir
dødsstille

Read Full Post »

Perspektiv

Noen ganger banker verden på min godt beskyttede stuedør akkurat når jeg fortjener det mest. I går skjedde det to ganger på rappen. Jeg satt og syntes litt synd på meg selv. Var trøtt og sliten etter flere netter der 1-åringen har skreket 2-3 timer mer eller mindre sammenhengende, fordi han strever med tenner eller noe. Vi har vært godt vant her i huset, med unger som sover fra kveld til morgen, så dette med nattevåk er en uvant uting. Og jeg syntes altså jeg hadde det ganske tøft. Skrivingen gikk tungt, jeg orket knapt å lage meg kaffe. Så for å kvikke meg opp, surfet jeg rundt på noen fine blogger der jeg ofte leser kloke ting om livet eller hyggelige ting om hverdagen.   Og – Bæng! – verden ble satt i perspektiv. Jeg har virkelig INGENTING å klage over.

Hva har disse øynene sett?

For plutselig var det ikke så hyggelig på et par av disse bloggene. Hos Elisabeths Eldorado, der nordnorske Elisabeth skriver om den nære og fjerne verden, var  jeg innstilt på å få noen refleksjoner over livet eller noen fine bilder fra nord. Men Elisabeth bragte meg rett til Kongo. Til barnesoldater som forsøker å starte et nytt liv etter å ha hatt ran og drap som levebrød. Jeg ser for meg tynne gutter med tomhet i blikket og våpen større enn dem selv – bare noen få år eldre enn mine egne unger. Hva har de øynene sett, de hendene gjort, hvilke lyder og lukter har brent seg fast i disse barnas hjerner – det kan jeg ikke engang forestille meg.

Read Full Post »

Prosjekt: Fest i hverdagen!

Jeg har startet et nytt prosjekt: Hvordan gjøre ting-jeg-ikke-liker-men-som-må-gjøres om til noe gøy! Dvs. den gode gamle om hvordan gjøre hverdag til fest. Prosjektet er et resultat av mine tidligere funderinger over a) mitt dårlige forhold til husarbeid, støvsuging spesielt, b) dette med arv og miljø, og hva det egentlig er mulig å arve av interesser og ubehageligheter, og c) ansvarliggjøring i eget liv: Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det. Jeg kan ikke gjøre noe med det faktum at jeg må gjøre rent innimellom (for har ikke råd til vaskehjelp), men jeg kan gjøre noe med hvordan jeg håndterer det.

Dessuten, jeg er temmelig sikker på at jeg har arvet/adoptert mitt dårlige forhold til støvsugeren fra moren min. Jeg kjenner hvertfall ingen andre som liker det så dårlig, og når jeg støvsuger er det som om aggresjonen fra min mors opprør mot husmorrollen på 70-tallet tar bolig i meg. Jeg hater virkelig å støvsuge! Og hvis jeg kan arve denne innstillingen, så kan vel mine sønner arve den fra meg? Og jeg har jo tenkt at sønnene mine skal bli riktig flinke i husarbeid. Derfor: Prosjekt Hverdag → Fest! har startet.

Read Full Post »

Mark Haddon: The Curious Incident of the Dog in the Night-Time (2003)

Husker du 80-tallsfilmen Rain Man? Der Dustin Hoffman ga ansikt til sykdommen autisme gjennom sin tolkning av Raymond Babbitt, mattegeni og sosialt dysfunksjonelt mannebarn? Hoffmans prestasjon sto til Oscar og har formet bildet mange har av autisme: Lynende logikk og uslåelig hukommelse kombinert med sosial analfabetisme. Filmen beskriver sykdommen fra utsiden, der vi observerer Raymond Babbitt i klønete, men logisk suveren kontrast til broren Charlie (spilt av Tom Cruise). Men vil du vite mer om hvordan det er å være autist fra innsiden? Da bør du lese Mark Haddons bok The Curious Incident of the Dog in the Night-Time (2003), der jeg-personen er en 15-åring med den varianten av autisme som kalles Aspergers syndrom. Boka byr på desperat – og sørgelig morsom – lesning.

Mark Haddon lar jeg-personen Christopher Boone forfatte boka, som i ytre handling er en slags krim der formålet er å finne ut hvem som myrdet naboens hund. Gjennom Christophers detektivarbeid og hans forsøk på å håndtere de svært omfattende konsekvensene av det han finner, behandler imidlertid boka store og viktige temaer, som hvordan vi mennesker omgås og hvordan verden egentlig virker. Den snirklete boktittelen er et sitat fra romanfiguren Sherlock Holmes. Som sitt detektivforbilde, forsøker Christopher å forstå verden gjennom observasjon og logiske slutninger. Og dermed viser han oss hvordan omgang mellom mennesker handler om så mye mer.

Read Full Post »

Hverdagslykke

Read Full Post »

Slip away… Hva er det med søvn?

Hva slags forhold har du til søvn for tiden? Grunnen til at jeg lurer, er at jeg i det siste har tenkt en del på hva søvn egentlig er. Som småbarnsmor vet jeg mye om hvordan det er å få for lite søvn. Våkenetter og korte søvnøkter sliter på både kropp og sjel. Samtidig har jeg en syk mor, og opplever hvordan hun kan sovne midt i en setning. Det er en helt annen type tretthet og en annen type søvn. Så da undrer jeg: Hva er det egentlig med søvn?

Som den nerden jeg er, begynner jeg av og til med ordboka når jeg skal finne ut noe. Det viser seg at det er lite å hente der når det gjelder begrepet søvn. I Bokmålsordboka står det: søvn, det å sove, tilstand som en er i når en sover; og sove, være i søvntilstand. Og det hjalp jo ikke noe særlig. Ordnett.no prøver ihvertfall: søvn, fysisk og mental hviletilstand hvor øynene lukkes. Uten at jeg ble mye klokere av det heller.

Vann, lyd, søvn - som torturinstrument

Ordet tilstand og henvisning til søvn som noe fysisk, peker imidlertid mot det medisinske synet på søvn som et biologisk primærbehov. Alle som har hatt spedbarn i huset vet at dette med primærbehov stemmer. Men søvn er også medisin, den forebygger sykdom og bidrar til å helbrede når sykdommen først slår til (her finner du mer om hvordan søvn virker). For lite eller for mye søvn kan også være et symptom på at noe er galt. For noen år siden, da jeg hadde kjørt for hardt både i jobb og privatliv, svarte kroppen med å «slå seg av»; jeg sov 18 timer i døgnet i 3 uker før jeg langsomt kom meg på beina igjen. En klar beskjed. Denne nære forbindelsen mellom søvn og kroppens tilstand, kan også gjøre søvnen til et redskap. For eksempel er det et effektivt og ofte anvendt torturinstrument å nekte noen søvn.

Read Full Post »

Om bonderomantikk (og litt om Marx)

Jeg skal bli bonde! Hvertfall litt. Jeg og familien min har kjøpt oss inn i Øverland Andelslandbruk, et av Norges to andelsgårdsbruk, med base på gamle, flotte Øverland gård i Bærum. Snøen ligger fremdeles i metertykke lag, men jeg kjenner allerede lukten av jord og smaken av ferske urter, bær og grønnsaker. Dette skal bli så bra! Jeg og bygutta mine skal få jord på hendene og rikelig tilgang på økologisk mat – som vi har vært med å lage sjæl!

Hvorfor bonde, spør du kanskje? Jeg innrømmer med én gang at det skyldes en god porsjon romantikk. Jeg drømmer om dette:

Read Full Post »

Synstest

analytiske briller
betrakter hans don quixoteske slag
mot uunngåeligheten

her er brudd på
handlekraftlinjen
fra gutt til gammel

her er tomrom
i reparatørens repertoar

før brilleløse utbrudd
skyller frustrert forakt
over vár varme

og kontaktløse linser
innser konturene av
et speil

Read Full Post »

Senvinter på Brønnøya

Brygga venter…

Fiskerne fryser…

Rådyra går på vannet…

Meier slår slanke skrog…

Men det er noe lilla i lyset
en varme i ansiktet
et smil i munnviken

som bare kan bety
at snart
snart
brister det!

Read Full Post »

Hva kan gå i arv?

Jeg har alltid elsket å lese. Så lenge jeg kan huske har jeg sittet med nesen i en bok eller et blad, oppslukt, avstengt fra omverdenen. Særlig spennende var det å finne lesestoff hos andre, i en skuff under sengen hos en venninne, i kjellerstuen til noen slektninger. Eller gamle kjenninger jeg ikke hadde sett på lenge, i bokhylla eller utedoen på hytta eller i baljen med Donald-blader i båten, som jeg gjenoppdaget hver sommer.

Ikke sjelden fikk jeg beskjed fra de voksne om at nå måtte jeg legge fra meg boka og komme meg ut i finværet og leke. Det var med tungt hjerte jeg gjorde som de sa. Jeg la bort lesestoffet, gikk ut i vintervårsommerhøst-sola og lekte som alle andre barn. Men gledet meg nesten alltid litt til kvelden, for da fikk jeg igjen en lesestund.

Og det jeg spør meg nå, er om en slik leseinteresse kan gå i arv, rent genetisk? Kan interesser nedfelles i genene? Skyldes det faktum at jeg er glad i bøker akkurat som min mor, noe mer enn at jeg har vokst opp med mange bokhyller rundt meg og dermed hatt lesestoff lett tilgjengelig? Det spiller kanskje ingen rolle om det er arv eller miljø, men jeg kjenner at jeg lurer. Vet noen noe mer om dette?

Uansett, i dag fikk jeg en indikasjon på at hvertfall deler av arven har gått videre. Vi ankom hytta i strålende solskinn, klare til å grille pølser og drikke solbærtoddy. Og det første eldstesønnen min på snart 4 år gjorde, var å vrenge av seg parkdressen, løpe inn til den brokete bokhylla på soverommet, gripe en gammel Donald-bok og rigge seg til i køyesenga for å lese.

Min første reaksjon var helt klart nedarvet: Jeg ga guttungen beskjed om at han fikk se å komme seg ut i det fine været. Så tok jeg meg i det. Jeg ba om unnskyldning og sa at han måtte kose seg med lesingen. – Når du er ferdig, kan du komme ut og få pølser og saft, la jeg til. Så snek jeg meg ut, hentet kameraet og fanget dette bildet:

Dette kunne likegjerne vært meg på 1970-tallet. Og det skyldes ikke bare de lyse krøllene.

Read Full Post »

Husker du det?

– Kunnskap! Det finnes så utrolig mye kunnskap! Jeg vet ingenting. Og så vet jeg så utrolig mye mer enn for 5 måneder siden! Han drar genserhetten ned i pannen og lener seg fremover på t-banesetet, trekker til seg bagen for å gi plass til nye passasjerer, men enser dem ikke. Blikket er festet på kameraten, en norsk-pakistansk gutt som ham selv. Kanskje 17-18 år. – Ja, tenk så lite vi vet og alt vi kommer til å lære! Toget kjører ut fra Grønland stasjon og de begynner en pingpong-samtale drevet frem av pur begeistring. Temaene veksler med hjernebølgers hastighet, mellom filosofi, naturvitenskap, tro og forskning.

– Bakterier! Tenk at de finnes og at det finnes sånne små greier som lever på bakteriene.
– Ja! Og tenk på Profeten! Den der da han sier at når du er i ørkenen og ikke har vann til å vaske hendene så skal du bruke sand eller stein. Ikke bein fra døde dyr. For det er maten til Djinn. Djinn, ikke sant, betyr ikke bare ånder og sånt, men «det vi ikke kan se». Hæ, helt utrolig! Det vi ikke kan se, det er jo bakterier! Han sa det, og nå er det vitenskapelig bevist!
– Djinn, ja… Det der med ord. Tenk så mye kunnskap som ligger i språket! Hvert ord kan jo bety mange ting, og flere ting på én gang, det kommer helt an på sammenhengen. Ord er makt!
– Ja, og så atomer. Det med atomer er jo helt utrolig når du tenker på det!
– Og det han sa, han der jeg-husker-ikke: Der det er mening, er det liv. Der det ikke er mening, er det ikke liv.
– …
– Den er dyp.

Så stanser toget og jeg skal plutselig av. Jeg river meg løs og snubler ut i vårsola. Var det sånn å være så ung? Den overveldede begeistringen! Var den der? Var det ikke mest eksamenspugging og øldrikking? Nei, brått er jeg tilbake på Puben på Blindern for et par tiår siden, til røyken som svir i øynene og halvliteren som ligger kald i hånda, lent over bordet i oppspilt diskusjon over ett eller annet vi akkurat har lest. For aller første gang. Da var det var sånn. Den gangen. Husker du det?

Bildet fant jeg her.

Read Full Post »

… og møkk ble det!

En av de største salgssuksessene på selvutviklingsmarkedet de siste årene er The Secret, eller Hemmeligheten på norsk, skrevet av den australske TV-produsenten og forfatteren Rhonda Byrne. Drevet frem av et voldsomt markedsføringsapparat og godt støttet av kjendiser som Oprah Winfrey, har The Secret i bokform og på DVD erobret den vestlige verden med sitt budskap om at det du ønsker deg kan bli virkelig, bare du ønsker deg det nok og på den rette måten. Ved å bruke prinsippet om tiltrekning, the Law of Attraction, kan vi alle få hjelp av universet til å skape det livet vi drømmer om.

La meg si med én gang at jeg er grunnleggende skeptisk til The Secret-pakka. Dette er en pengemaskin, som jeg oppfatter som merkverdig materielt orientert. Istedenfor å fokusere på hvordan denne tilnærmingen eventuelt kunne gi mennesker indre ro og større innsikt i de store sammenhengene, pusher The Secret et budskap preget av ytre forbedringer: Hvordan skaffe deg mer penger, en ny bil eller et større hus. En fullstendig avsporing. Og hvis det virkelig var slik at livet du lever er et resultat av hvordan du tenker, burde det ikke da være en relativt enkel sak å avskaffe verdens fattigdom? Da kunne vel bare menneskene i Malawi, Somalia eller Burundi få et kurs i tiltrekningsloven, så ville materiell velstand og stabile livsvilkår strømme på?

Read Full Post »