Feeds:
Innlegg
Kommentarer

Archive for mai, 2010

Jeg våknet i dag til nyheten om at israelske styrker hadde bordet skipene med hjelpesendinger og fredsaktivister på vei mot Gaza. Så mange som 19 sivile skal være drept og et ukjent antall er såret. I internasjonalt farvann utenfor israelsk territorium.

Det israelske angrepet på skipene var en demonstrasjon av makt og arroganse. Skjelden har Israel gitt klarere beskjed om at de driter i internasjonale avtaler, andre lands meninger og sunn fornuft. Som så mange ganger før ladet de hjertene med historiske offerfortellinger og våpnene med ammunisjon, og skjøt mot dem som sa dem imot. Og i ettertid angrer de ingenting.

Men makt kan bli avmakt. For denne gangen angrep de ikke ikke steinkastende palistinske ungdommer. De skjøt mot sivile fra en rekke nasjoner, mennesker med media i ryggen og ressurser og utstyr til å svare tilbake.

Få minutter etter at jeg hadde fått vite nyheten, kunne jeg følge aktivistene i Free Gaza Movement direkte på Twitter. Så mens israelske talsmenn bedyret til BBC radio at det var aktivistene som hadde angrepet først og at de var selv ansvarlige for eventuelle skader eller dødsfall, så kunne jeg lese på Twitter at israelske soldater hadde bordet skipene fra militære skip og helikoptre, om natten mens aktivistene sov, og at de forgjeves prøvde å stanse soldatene med hvite flagg. Og mens israelske myndigheter iverksatte full pressesensur, flommet Twitter over av tips om You Tube-videoer, rapporter og artikler fra angrepet.

Så vi får inderlig håpe at Israel har tatt seg vann over hodet denne gangen. At det internasjonale samfunnet ikke lar dem slippe unna med denne oppførselen nok en gang. At Barak Obama ikke bare nøyer seg med å «beklage tap av liv». Og at Israels ambassadør i Norge ikke bare får sitte hos Jonas Gahr Støre og legge skylden på aktivistene, men at han faktisk snart blir bedt om å forlate landet. At politikere verden over nå virkelig anstrenger seg til det ytterste for å stoppe Israels framferd. At avmakt blir makt.

Og når skriveføre mennesker som Henning Mankell ser ut til å ha overlevd, håper jeg at han og flere med ham lar verden få vite hvordan det var å være ombord på skipene. For jeg tror det gir oss et lite bilde av hvordan det er å leve i Gaza.

Vel, jeg hadde egentlig tenkt å skrive en bokmelding på bloggen i kveld, men får bli en annen gang. Dette måtte sies. Nå. Nok er nok.

Hva gjør du nå, Jonas?

Advertisements

Read Full Post »

Lyrikk på en søndag: I

Denne søndagen er det bokstaven I som inspirerer lyrikkoppgavene fra Bai på Boklesebloggen min. Forsinkelser og sykdom gjør at det er kort siden forrige søndagslyrikkpost her, men jeg har gledet meg til utfordringen.

I oppgave 1 tar Bai utgangspunkt i programmet Babel på svensk tv tidligere denne uken, der de debatterte «poetarnas front i ingenjörslandet Sverige», eller i korthet hvorfor lyrikk selger så dårlig i Sverige og andre land med ytringsfrihet, mens den ofte har en sterk stilling i diktaturer, der korte dikt er en ytringsform som er lettere å spre enn ytringer i lengre formater. Programleder Erik Schüldt lurte på om det skyldtes at Sverige er et ingeniørland der vi liker enkle og forståelige budskap:

Är Sverige ett så inrutat ingenjörsland att vi inte klarar av poesi? Att vi inte står ut med det vi inte förstår? Är det därför en minimal skara poeter debuterar varje år för att sen ändå reas ut på nästa års bokrea?

Bai spør: Kva tankar gjer du deg omkring dette?

Vel, jeg falt ikke helt for ingeniør-hypotesen. Diktaturer som Kina eller det tidligere Sovjetunionen, der poesi har hatt en sterk stilling, er ikke akkurat mindre preget av ingeniørfaget enn Norge eller Sverige. Snarere tvert imot. Jeg har mer sans for idéen om at ytringsfrihet kan være relevant. I Vesten har vi så mye frihet og anledning til å ytre oss at det ofte flommer over (jf. Knausgård og tendensen til bestselgende mursteinsromaner). Vi har også en kultur for å øse ut ord i politikk og media. Så jeg tror det er uvant å både lese og skrive noe så komprimert som dikt. Dessuten har vi ikke dette dype suget etter budskapet som måtte finnes i slike dikt, som jeg innbiller meg det er i diktaturer der offentlige ytringer er strengt kontrollert. Hos oss leses vel dikt og skjønnlitteratur mer som underholdning enn personlig, politisk eller samfunnsmessig sprengstoff? Et annet poeng er at i vår litterære kultur har markedsføring mye å si for salget, og forlagene tar ikke akkurat på seg spanderbuksene når nye diktsamlinger skal presenteres.

Er det noen som har andre tanker om dette? Det er definitivt et interessant spørsmål. (mer…)

Read Full Post »

Omgangssyke

Omgangssyke

et godt navn

en real omgang
på omgang

puh

Read Full Post »

På grunn av pinse, allergier, omgangssyke og annet hos henholdsvis Bai og meg og min familie, har forrige ukes lyrikkoppgaven på Boklesebloggen min blitt flyttet til i dag, og vi har nå kommet til bokstaven H.

Oppgave 1 er å presentere et haikudikt eller et haiku-inspirert dikt. Haiku er en japansk diktform som i klassisk utgave skal ha 17 rytmiske enheter fordelt på 3 linjer: 5 i første, 7 i andre og 5 i tredje. Jeg har kikket litt rundt på nettet etter haikudikt, for dette er ikke noe jeg har i hylla. Det finnes masse sider med folk som skriver egne haikudikt, som presenterer andres og som diskuterer hvordan slike dikt skal formes. Jeg har skjønt det slik at mange frigjør seg fra 5-7-5-formen og i stedet beholder haikuets ånd når de uttrykker seg. Et haikudikt som traff meg, men som ikke følger strengt den klassiske formen, fant jeg på haiku.com. Det er skrevet av Patrick M. Pilarski:

still alive
under all that ice—
the mountain stream

(mer…)

Read Full Post »

Øyet som ser

Kjæresten min og jeg drømmer om å bo et sted der vi har utsikt mot havet. Sånn at vi kan sitte på terrassen under et ullteppe om kvelden og drikke vin og se på havet og filosofere over livet. Problemet er at vi på de fleste måter er knyttet til hovedstaden, og det sitter langt inne å rykke opp hele familien med rot. Og da kan vi bare glemme å se snurten av vann. Her i Oslo koster det nemlig mange flere millioner enn vi har å få havutsikt.

Siden vi ikke ønsker å bo oss ihjel, ser vi i stedet dette fra terrassen:

Utsikt 1 fra terrassen

Og da vi satt der i går kveld – under et ullteppe, med et glass vin – og snakket om havet, så begynt jeg å se meg rundt. Og kom tilbake til det gamle uttrykket om at det meste kommer an på øyet som ser. Noen ville kanskje se dette fra terrassen vår:

Utsikt 2: Stygt kontorbygg

Eller, enda verre, dette:

Utsikt 3: Bakside av garasje med nabosøppel

Selv la jeg merke til dette:

Utsikt 4: Himmelspeiling

Himmelen og den store trekronen speilet seg i de øverste vinduene på kontorbygget. Det var vakkert. Ikke akkurat havet, men fint nok.

Kanskje det er poenget? At i alle bilder og scener i livet finnes det detaljer som er fine, som gir energi, som skaper glede, og detaljer som har motsatt effekt? Det skal jeg prøve å følge bedre med på. Dessuten: Kjæresten og ullpleddet har jeg, selv om havutsikten mangler. Heldig meg!

Read Full Post »

Hva er visdom?

Visdom. Et lite ord som rommer noe stort. Men hva? Kan visdom måles eller defineres? Jeg begynte å tenke litt på dette etter å ha lest på forskning.no om amerikanske forskere som har satt seg fore å finne ut hva visdom egentlig er. Både måten de har nærmet seg spørsmålet og svarene de kom frem til, indikerer imidlertid at det å studere visdom ikke nødvendigvis gjør deg klok.

Dr. Jeste: Klok?

Psykiatri-professorene Dilip V. Jeste og Thomas W. Meeks ved University of California, San Diego, sammen med en gjeng med-forfattere, valgte å forske på visdom ved å spørre andre som hadde forsket på det samme. De spurte 30 «internasjonale eksperter», det vil si mennesker som hadde publisert minst to artikler om temaene visdom eller åndelighet, om forskjellene og likhetene ved begrepene «intelligens», «visdom» og «åndelighet». Neste skritt var å finne frem til noen generelle utsagn som alle kunne være enige om. Resultatet for visdom ble:

  • Visdom er noe som bare mennesker besitter.
  • Visdom er en avansert og erfaringsdrevet form for tankemessig og følelsesmessig utvikling.
  • Visdom er en personlig egenskap, om enn sjelden.
  • Visdom kan læres, den kan vokse med alderen og det er mulig å måle den.
  • Visdom kan antageligvis ikke økes ved hjelp av medikamenter.

Og så publiserte de resultatene. Og vips! kunne de markedsføre seg verden rundt som de første som hadde definert visdom.

Jeg sitter igjen og er litt matt. Over at de kaller dette forskning. Og over at ikke bare de, men også de som siterer dem, ser ut til å mene at de har sirklet inn hva visdom er. Jeg har bare lest et sammendrag av orginalartikkelen, så jeg må ta forbehold om at journalisten ved forskning.no har gjengitt studien riktig. Men gitt at dette er hovedpunktene, så fremstår dette mer som synsing, uten belegg eller begrunnelse, som leder frem til fem påstander som ikke gjør meg særlig mye klokere.

Jeg undres på om visdom er et begrep som akademikere gjør klokt i å holde seg unna? Hvertfall hvis målet deres er å finne en generell definisjon. Kanskje visdom er en av de størrelsene i livet som ikke kan måles, bare anes, føles, gjenkjennes når vi faktisk opplever den? (mer…)

Read Full Post »

Dagen derpå… :)

I dag begynte som en skikkelig dagen derpå. Vi hadde en virkelig fin 17.mai i går, med fest & moro fra morgen til kveld, gode venner, familie, deilig mat og drikke, glade barn og blide voksne. Og en sen kveld med Kjæresten og et glass vin da alle andre var i seng. Mmmm…

Men i dag. Ikke så gøy. Jeg kom sent igang med jobben. Flyttet rundt på papirbunker, fikk ikke skrevet mail, fikk ikke tatt de planlagte telefonene, fikk ikke skrevet. Da halve dagen var gått, tok jeg et nødvendig grep: Jeg gikk ut. Tok med kamera, pc, skriveblokk og bega meg ut for å se hva arbeidsdagen ville by på i nye omgivelser.

Jeg dro til Botanisk Hage. Et favorittsted i hovedstaden. Der fant jeg roen. Og dette:

Og det hjalp. Jeg gikk på kafé i mitt gamle nabolag. Satte meg i solveggen og tok frem manusbunker og pc. Drakk en god kaffe. Hørte litt på skravlingen ved nabobordet, før jeg dykket ned i skrift og tegn. Jobbet konsentrert og effektivt. Fikk unnagjort dagens oppgaver med både glede, ro og godt tempo.

Og ennå var det tid til litt friskriving, og til å lukke øynene og vende ansiktet mot sola. Den første varme vårdagen i Oslo. Den ble fin likevel.

Read Full Post »

Older Posts »