Så kom meldingen: – Kom og høst! Jordskokken kan nå graves opp.
Allerede nå! Da jeg og familien min kjøpte oss inn i Øverland andelslandbruk for et par måneder siden, hadde jeg ikke trodd vi skulle få høste noe så fort. Så viser det seg altså at ikke alle grønnsaker plantes om våren og høstes om høsten. Jordskokken på Øverland ble plantet i fjor vår og nå er den ferdig. Som jeg har fortalt tidligere, har jeg temmelig bonderomantiske følelser for dette andelslandbruk-prosjektet. Planen er at vi skal få rikelig tilgang på økologiske grønnsaker, vi skal grave i jorda og bybarna våre skal begynne å elske grønnsaker. Og så skal vi treffe mange hyggelige, interessante mennesker. Spørsmålet er selvfølgelig om dette bare er naive drømmer. Kanskje møtet med jord, møkk og kollektivt innstilte mennesker vil bli mindre gøy enn antatt? For å bruke min manns humor: Blir det jordskokk eller jordsjokk? Dette blir første sjanse til å finne det ut.
Jeg ruster meg med hagehansker, gummistøvler og plastpose (!) og kjører ut på landet (pastposen er til å ha grønnsakene i og er vel et bevis på at jeg ikke er noen fullbefaren jordbruker riktig ennå, da har man antakelig en kurv eller bøtte eller noe). Jeg ankommer Øverland og begir meg ut på jordet. Raskt finner jeg fine skilt med piler som viser vei til….til…ja, hit:
Hmm. Hvor er jordskokken? Det er slutt på skiltene, og det slår meg: Hva er egentlig jordskokk? Jeg har sett på nettet at det er en grønnsak som er fin både til suppe, råkost og stekt i urtesmør. At den kom til Norge i 1639, men raskt ble utkonkurrert av poteten. I dag er den populær på fine restauranter og i Norge dyrkes den utelukkende med økologiske metoder. Så jeg vet litt, sånn i teorien. Men hvordan ser egentlig en jordskokk ut før den er høstet? I fantasien hadde jeg sett for meg at det ville stikke noe som liknet på gulrotgress eller potetgress opp fra jorda, men det er ikke noe sånt her. Jeg innser jeg må ha hjelp.
Etter litt leting blant ærverdige bygninger, finner jeg Kurt. Det er gartneren på Øverland andelslandbruk, han som sørger for at ting kommer i jorda til rett tid og på rette måten, at maskiner virker, og at vi andelshavere får beskjed om hva som kan høstes. Og Kurt er verdens hyggeligste, viser det seg. Han blir med meg ned på jordet igjen og peker på de høye stråene jeg så på i sted. Der er jordskokken. I den sivåkeren der. (Til høyre i bakgrunnen på bildet over. Til venstre vokser det som skal bli vindruer!)
Min fullstendig mangel på erfaring lyser lang vei, og Kurt viser omsorg. Han setter greipet i jorda og forklarer hvordan jeg skal grave fram knollene under de lange stråene. Han forteller også beroligende om noen tidligere uerfarne andelshavere som prøvde å høste poteter ved å dra i potetgresset. De dro gresset av halve åkeren uten å finne en eneste potet. Så det er bra du ber om hjelp hvis du lurer, sier Kurt.
Og så graver jeg i vei. Under hvert eneste strå er det flotte jordskokk-knoller. Dessverre skal jeg bare høste til min egen familie og det går ganske fort. Jeg skulle gjerne holdt på lenger, for dette var fint. I utevasken oppe ved låven, skyller jeg vekk det grøvste av jorda. Så tar jeg meg en kopp te fra medbragt termos og slår av en prat med Kurt og en annen andelsentusiast. Dette er virkelig usedvanlig hyggelig!
Vel hjemme, skrubber jeg jordskokken og komponerer en suppe som viser seg å bli supergod. Oppskriften finner du nedenfor. Jordskokksuppen i seg selv har en veldig mild og rund smak, så for å få litt piff og tekstur, toppet jeg den med stekt sopp og spirede Mung-bønner. Alternativt ville det sikkert vært godt med bacon, krutonger eller friske urter.
Suppen falt i svært god smak hos vår 1,5-åring, som spiste 3 tallerkener rett ned. 4-åringen var mer skeptisk fordi suppen ikke var rød (jeg håper virkelig dette bare er en fase), men smakte for å få tilgang på pannekakene etterpå. Vi voksne ble overrasket over hvor godt det var med jordskokksuppe! Og så gøy! Det er skikkelig fint å høste sin egen mat. Ikke noe jordsjokk her, nei. Foreløpig blomstrer bonderomantikken!
Oppskrift: Jordskokksuppe med sopp og spirer (ca. 4 pors.)
(Alle mål er sånn cirka. Jeg er en øyemålskokk)
600 g jordskokk, vasket og i biter
1 gul løk
1 fedd hvitløk
8 dl grønnsakskraft/-buljong
2 dl matfløte
noen dråper sitronsaft
salt, pepper
sopp i skiver
spirer, f.eks. Mung-bønner
smør til steking
Stek hakket løk og hvitløk lett i en gryte før du har i jordskokkbitene og fyller på med grønnsakskraft/-buljong til det dekker. Kok i ca. 20 min. til jordskokken er mør. Kjør i hurtigmixer/stavmixer til jevn blanding. Tilsett fløte og kok opp. Smak til med sitronsaft, salt og pepper. Blir konsistensen for tykk, spe med mer kraft.
Stek soppen i godt smør, krydre med salt og pepper. Server suppen toppet med sopp og spirer. Godt!
Jeg er så heldig og får stort sett smake på Gunhilds mat. Og min konklusjon er klar:
Denne suppen var fantastisk god 😀
Kan anbefales!
Dette var et koselig og morsomt innlegg. Fikk lyst på å smake slik suppe. Morsomt å lage mat av det man har høstet, fanget eller fisket selv. Jeg viste heller ikke hvordan jordskokk så ut, så dette var informativt 🙂 De lignet faktisk på jordnøtter i utseende, bare større, som vokste vilt på sommerstedet vårt da jeg var barn de og smakte søtt og godt.
Takk, Webtussa! Det med å høste, fange, fiske har jeg ikke tenkt så mye på, men nå har jeg virkelig fått øynene opp for at det gir matlagingen en ekstra dimensjon. Jordnøtter har jeg aldri smakt, men de dyrker litt av hvert ute på Øverland, så kanskje jeg får sjansen 🙂
For et morsomt prosjekt. Jordskokk-jakten! Med bytte som ble til spennende suppe. Jeg er imponert. 🙂
He-he! Jeg er i fyr & flamme etter gårsdagens erfaringer! Har fått fantasier om å flytte til hus, pløye opp hagen og bli selvberget med urter, frukt, bær og grønnsaker. Men jeg får vel teste ut kombinasjonen byjente/hobbybonde litt mer først 🙂
Så spennende. Jeg hadde aldri i livet funnet fram til jordskokkene uten kyndig veiledning. Mange år siden jeg gravde i jorda etter mat, men har da gjort det en gang. Kanskje jeg en gang blir bonderomantiker, jeg også? Jeg er ihvertfall et langt steg nærmere etter denne bloggposten 🙂
He-he! Bonderomantikere i bloggverden – forén dere! Jeg vil fortsette å avlegge rapport, så kanskje du tar fram greip og gummistøvler igjen 🙂
Tror du ikke sønnen kom hjem med et par kilo jordskokker forrige helg… Du har tydeligvis klart å bruke dem mer fornuftig enn meg, så neste gang dette skjer( jordskokkalarm) varsler jeg deg!
He-he, gjør det! Jeg har fått et par andre gode jordskokk-tips underveis: De er visst gode stekt i skiver i smør og urtesalt + utsøkt som puré med en dråpe trøffelolje i (det siste er tips fra min kokkevenn Christopher Sjuve). Jeg har også prøvd den i wok med masse andre grønnsaker og det ble veldig godt.
Jeg hadde aldri sett en jordskokk før, men første forsøk endte altså lykkelig. Min plan er å ta samme tilnærming til andre vekster som måtte dukke opp i andelslandbruket: Jeg tar i mot det jeg får, og finner på noe å gjøre med det. Så får vi se…