Et helt nytt år

I dag skulle jeg forklare sønnen min på 4,5 år hva nyttårsaften er. – Dagen etter nyttårsaften begynner et helt nytt år, sa jeg. Er det sommer da? svarte gutten min. Dermed gikk det som det ofte gjør: Den minste av oss sier noe som gjør at jeg må tenke gjennom hva ting egentlig betyr.

For det skjer jo ikke noe spektakulært ved starten av et nytt år. Det blir ikke sommer over natten. Men det føles viktig likevel. Blanke-ark-følelsen finner meg. Selv om jeg vet at jeg drar med meg en diger skriveblokk fylt med skitt og kanel fra tidligere år.

Jeg er spent på 2011. Jeg skal begynne i forskerjobben min igjen. Etter et friår, som viste seg å bli preget av langt mindre fri og langt mer levd liv enn planlagt, så vender jeg tilbake til mitt virke som historiker. Mye der er vel kjent, men det føles likevel som jobblivet er fullt av nye muligheter: Jeg har erkjent at historien kan skrives på mange vis.

Ellers ser jeg frem til det som kommer av gleder og sorger. Jeg lever saktere nå enn før og det har jeg tenkt å fortsette med.

2010 var året jeg begynte å blogge og dermed gjenoppdaget Stemmen og skrivegleden min. Når livet i det siste har gjort at jeg ikke har fått skrevet noe særlig, så har jeg innsett hvor mye denne bloggen har betydd for meg. Jeg savner å skrive fritt.

Så i 2011 håper jeg igjen å få muligheter til å skrive mer her, å treffe dere som har gitt så mange generøse kommentarer og dere som statistikken viser at kommer på besøk.

Jeg ønsker hver og en av dere et virkelig godt nytt år! For det er nytt, selv om det tar mer enn én kveld å lage en sommer.

(Rakettbildet lånte jeg her.)

Read Full Post »

Fest i hverdagen 2: Treningstriks

Jeg er i dårlig form. Jeg blir anpusten av den minste ting og kunne også trenge mer energi. Noe må gjøres. Et par hindringer står imidlertid mellom meg og den formen jeg ønsker å være i. 1) Jeg liker ikke å trene. Har aldri likt å trene. 2) Jeg er blakk. Det er fint, forvirrende og avklarende å ta et friår med permisjon uten lønn. Men blakk blir man. Dermed er det uaktuelt å gå på treningsstudio der noen kanskje kunne pushet meg gjennom det hele. Så jeg må ty til naturmetoden: På med joggesko og ut i parken.

Det aner meg imidlertid at motivasjonen kan komme til å dale relativt raskt. Derfor har jeg utvidet mitt prosjekt Fest i hverdagen!, som tidligere har gjort husarbeid til en lek, til også å omfatte trening. Oppskriften er som før: Kombiner nødvendig, men ubehagelig aktivitet med noe fint, i mitt tilfelle musikk.

Så nå har jeg satt opp et program der musikken skal være min trener. Jeg skal gåjoggegå til ett album på hver økt. Tanken er at hvert album varer ca. 45 minutter, akkurat passe lenge når formen er under pari. Foreløpig har jeg kommet frem til følgende spilleliste:

Read Full Post »

Prosjekt: Fest i hverdagen!

Jeg har startet et nytt prosjekt: Hvordan gjøre ting-jeg-ikke-liker-men-som-må-gjøres om til noe gøy! Dvs. den gode gamle om hvordan gjøre hverdag til fest. Prosjektet er et resultat av mine tidligere funderinger over a) mitt dårlige forhold til husarbeid, støvsuging spesielt, b) dette med arv og miljø, og hva det egentlig er mulig å arve av interesser og ubehageligheter, og c) ansvarliggjøring i eget liv: Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det. Jeg kan ikke gjøre noe med det faktum at jeg må gjøre rent innimellom (for har ikke råd til vaskehjelp), men jeg kan gjøre noe med hvordan jeg håndterer det.

Dessuten, jeg er temmelig sikker på at jeg har arvet/adoptert mitt dårlige forhold til støvsugeren fra moren min. Jeg kjenner hvertfall ingen andre som liker det så dårlig, og når jeg støvsuger er det som om aggresjonen fra min mors opprør mot husmorrollen på 70-tallet tar bolig i meg. Jeg hater virkelig å støvsuge! Og hvis jeg kan arve denne innstillingen, så kan vel mine sønner arve den fra meg? Og jeg har jo tenkt at sønnene mine skal bli riktig flinke i husarbeid. Derfor: Prosjekt Hverdag → Fest! har startet.

Read Full Post »