Slip away… Hva er det med søvn?

Hva slags forhold har du til søvn for tiden? Grunnen til at jeg lurer, er at jeg i det siste har tenkt en del på hva søvn egentlig er. Som småbarnsmor vet jeg mye om hvordan det er å få for lite søvn. Våkenetter og korte søvnøkter sliter på både kropp og sjel. Samtidig har jeg en syk mor, og opplever hvordan hun kan sovne midt i en setning. Det er en helt annen type tretthet og en annen type søvn. Så da undrer jeg: Hva er det egentlig med søvn?

Som den nerden jeg er, begynner jeg av og til med ordboka når jeg skal finne ut noe. Det viser seg at det er lite å hente der når det gjelder begrepet søvn. I Bokmålsordboka står det: søvn, det å sove, tilstand som en er i når en sover; og sove, være i søvntilstand. Og det hjalp jo ikke noe særlig. Ordnett.no prøver ihvertfall: søvn, fysisk og mental hviletilstand hvor øynene lukkes. Uten at jeg ble mye klokere av det heller.

Vann, lyd, søvn - som torturinstrument

Ordet tilstand og henvisning til søvn som noe fysisk, peker imidlertid mot det medisinske synet på søvn som et biologisk primærbehov. Alle som har hatt spedbarn i huset vet at dette med primærbehov stemmer. Men søvn er også medisin, den forebygger sykdom og bidrar til å helbrede når sykdommen først slår til (her finner du mer om hvordan søvn virker). For lite eller for mye søvn kan også være et symptom på at noe er galt. For noen år siden, da jeg hadde kjørt for hardt både i jobb og privatliv, svarte kroppen med å «slå seg av»; jeg sov 18 timer i døgnet i 3 uker før jeg langsomt kom meg på beina igjen. En klar beskjed. Denne nære forbindelsen mellom søvn og kroppens tilstand, kan også gjøre søvnen til et redskap. For eksempel er det et effektivt og ofte anvendt torturinstrument å nekte noen søvn.

Men søvn er noe mer enn denne biologiske, fysiske dimensjonen. Det handler også om opplevelse som endrer seg over tid. Før jeg fikk barn, var søvn en selvfølge, noe jeg skjelden tenkte over. Etter at barna ankom, er det å sove blitt et privilegium, et knapphetsgode. Jeg får egentlig aldri nok. Og jeg gleder meg til jeg igjen tar sovinga for gitt. (Det må også legges til at i en husholdning der ikke alle har like stort behov for søvn, kan denne opplevelsen være en belastning.)

Må sove - bare må sove!

Mange har opplevd søvn som en irriterende avbrytelse: Jeg vil ikke legge meg! Det gjelder enten du er 3 år og bygger lego, er 18-åring på helgeparty, eller 45 år og oppslukt i arbeid. Likevel, i visse situasjoner kan søvn bli et overordnet mål, som når naboen har nachspiel mens arbeidsdagen din nærmer seg. Og på den andre siden av veggen, blir søvn plutselig et klart signal: Nå er det på tide å dra hjem… Søvn kan også være en redning fra insisterende, forvrengte nattetanker.

Jeg liker å se verden i bilder, og søvn er noe av det letteste jeg har visualisert. Søvn kan være et fartøy, et skip på seilas innover, mot underbevisstheten, drømmer og arketyper. Den kan være en stasjon, et stoppested på vei mot døden eller mot nye friske muligheter. Søvn kan ses som et enerom, der hvem-hva-som-helst kommer ubedt på besøk. Den kan være et skjørt skall, som knuses av det minste spedbarnskny, eller en betongmur som stenger verden ute, en beskyttende pauseknapp.

Sleep and His Half-Brother Death av J.W. Waterhouse (1874)

Mange har opplevd inspirasjonen som finnes i søvn. Kunstnere har i århundrer malt sovende, halvnakne kvinner eller mer fortolkende versjoner av søvn. Og tenk deg selv hvordan det er å se på et barn som sover, eller en sovende kjæreste som ikke vet at du betrakter ham eller henne. Selv fant jeg inspirasjon til å skrive dette innlegget da jeg satt ved en institusjonsseng og så på moren min i tung søvn. Å se på noen som sover gir tanker og perspektiver på det våkne livet.

Så hva er ditt forhold til søvn? Får du akkurat passe så du ikke tenker over det, eller lengter du etter mer? Er du fanget bak en betongmur, eller sitter du utenfor og observerer? Bruker du søvnen til å finne ut mer om deg selv, eller er drømmene dine heller kilde til underholdning under lunchen? Legg gjerne igjen en kommentar her og fortell.

Og mens du tenker kan du nyte mannen og sangen som inspirerte tittelen på dette innlegget: David Bowie med Slip Away.

Bildene fant jeg her: tortur, insomnia, sleep-death