I dag lærte jeg 4-åringen å gå på epleslang. Da jeg forklarte konseptet, ble han litt bekymret og lurte på om vi kunne komme i fengsel eller i det minste ville få en bot? Han ble beroliget da jeg sa at det verste som kunne skje var at vi fikk kjeft. Og hvis vi ble knepet, skulle mamma ta skylden.
Gjenglemt epletre i skulpturparken
Strengt tatt kan vår lille kveldsutflukt knapt kalles slang. På vei hjem fra barnehagen hadde jeg lagt merke til et gjenglemt epletre i en krok på fellesområdet der vi bor. Flesteparten av eplene hadde falt på bakken, og det så ikke ut til at noen brydde seg om dem. Så da jeg og poden tok med oss 4-5 epler denne kveldsstunden, var ikke faren for represalier særlig stor.
Det var likevel litt spennende og morsomt. Sønnen min syntes det var stas å gå på slang istedenfor å legge seg. Og jeg syntes det var litt kult å lære ham noe som vi ble enige om å kalle litt rampete, og samtidig sanke mat som ellers ville gått til spille. Sånn sett bør kanskje epleslang inngå i matauk-strategien til enhver bybonde?
Syrlig tjuvgods
Vel tilbake på kjøkkenet, med min medsammensvorne godt plassert til sengs, bakte jeg deilig eplekake med tjuvgodset. Oppskriften er hentet fra den glimrende Familiekokeboka av Ole Martin Alfsen og Tom Victor Gausdal. Kaken er enkel å lage og smaker som eplekakenes svar på brownies: Sprø utenpå og deilig myk inni. Deigen er søt og nesten karamellaktig, så det passer godt å bruke syrlige, gjerne håndstjælte epler. Serveres varm, kanskje med is til? Veldig god!
Millis eplekake
2,5 dl sukker
2,5 dl hvetemel
1 ts bakepulver
1 ts vaniljesukker
1 egg
100 g smeltet smør
4-5 epler, skrelt, utkjernet og delt i båter
Bland det tørre, rør inn smøret, deretter egget. Legg eplene i bunnen av en smurt form. Hell røra over eplene. Stek i ovenen på 175 grader i ca. 40 minutter. Voilà!
Millis eplekake
For en god ide med nesten lovlig epleslang. Tror jammen jeg skal ta med meg mine barnebarn på utsiden av skolehagen som ligger på andre siden av veien og «slange» epler fra trærne som brer seg utover gjerdet. Det kan bli en elektrisk opplevelvelse for de to små som er på samme alder som din eldstemann. Kanskje mormor kan bli en litt kuul dame som for en gangs skyld gjør noe som nesten er galt. Sammen kan vi bake kaken i et litt dunkelt kjøkken for å gjøre opplevelsen komplett. Oppskriften virker velkjent, fikk en liknende av en venninne for omtrent 25 år siden, noe datteren min satte utrolig pris på, spesiellt når den ble servert med iskrem. Fortsett og gi den sønn slike litt på kanten opplevelser.
And why not!
You do often see fruit go to waste, even raspberries, which has to be a sin!
Taking apples like this gives the English language one of its most fun words…..because we call it….scrumping…you see, it even sounds naughty!
We moved into our ‘new/restored’ kitchen this week so I’ll give the recipe a try once our apples start to drop.
Stay well
(p.s. I love the fact that the spellcheck didn’t know what scrumping was. Good, some things are better that way!)
Epleslang er en nesten glemt kunst. Jaggu godt du blåser liv i den opplevelsen. Jeg hørte om en liten gutt som ikke kunne skjønne hvorfor de skulle ta epler fra naboens tre. «Kunne de ikke heller kjøpe i butikken?»Han er det nok ikke håp for, men jeg har stor tro på sønnen din 🙂 Han blir det folk av.
Kjære Grethe! Så hyggelig at du besøkte bloggen min og la igjen kommentar 🙂 Jeg tror vi har et bra opplegg her: Du er mer rampete mormor og jeg er mer rampete mamma. Da blir det nok bra folk av disse unga.
@Ian: Scrumping – what a lovely and creepy word! And when there is a word, there usually is action, too. Which means that Brits also go på slang = good! Congratulations on your new house, kitchen and garden! Hope you will have lots of good meals there, and maybe we can come and visit soon 🙂
@Gunnhild: Ja, vi voksne får ta ansvar for å lære unga om livets realiteter, bl.a. at frukt opprinnelig ikke kommer fra butikken. Og så må vi se å få litt lett umoral inn i dem 😉 (selv om de sikkert klarer å skaffe seg det selv senere…)
Ånammenamme, eplekake! Det vil gjerne jeg også haaa 🙂 men her går det altfor fort for tiden til at jeg finner tid til slikt på leeenge … jaja, jeg kan drømme og lese hos deg, da 🙂 God helg!
Denne kaka rører du sammen på 10 minutter, Embla. Og så steker den mens du leser pensum, flinke skolejenta 🙂 God helg!
Kvalmende – rett og slett kvalmende. Jeg håper sønnen din fortsatt liker kakene dine når du besøker ham på cellen om 15-20 år.
Ja, jeg får besøke ham med hjemmelaget kake med innbakt fil, så han kan rømme ut på nye tjuvtokt.
Så litt alvorlig. Denne epleslang-posten fikk plutselig masse nye treff etter nyhetsoppslaget og radioinnslag om bonden som knep jenter på epleslang. Her er det folk som hisser seg voldsomt opp, mens andre bare ler.
Jeg måtte selv tenke litt over tjuvtoktet med sønnen min: Var det et problem? Jeg kan ikke se at det er noe problematisk i å plukke nedfallsfrukt og epler som ingen vil ha (særlig ikke når de står på et fellesområde vi selv eier en del av). Tvert imot synes jeg det gjenspeiler for meg viktige verdier knyttet til utnyttelse av matressurser.
Men kanskje epleslag kan brukes mer bevisst som et utgangspunkt for å snakke om temaer som eiendomsrett og tyveri? Kanskje jeg skulle ta en ekstra prat med sønnen min om det når anledningen byr seg? Det hele ble hvertfall litt mer tankevekkende enn jeg hadde forutsett.
Selve handlingen – det å høste epler på et fellesområde dere selv eier en del av – er neppe et problem. Det jeg reagerte på, var det normative aspektet.
Jeg siterer:
«Og jeg syntes det var litt kult å lære ham noe som vi ble enige om å kalle litt rampete, og samtidig sanke mat som ellers ville gått til spille. Sånn sett bør kanskje epleslang inngå i matauk-strategien til enhver bybonde?»
Konklusjonen er altså at du selv ikke turte gå på «reell slang», men at du samtidig forsøkte å innprente en «bare ta, uansett hvem som eier»-etikk i sønnen din. Men det er selvsagt din sak. Mine barn lærer at hardt lovlig arbeid resulterer i goder.
Bra post, synes jeg 🙂
Jeg blogget også om epleslang i går:
http://bit.ly/bsH4Mj
Jeg synes det er helt herlig å la epleslang ledsages av oppskrift på hva man kan bruke tjuvgodset til! Og James. Altså. Smil litt, da.
Jada, Jakob, jeg smiler av så mangt, jeg. Men ikke av dette. Jeg venter i spenning på blogginnlegget der sønnens biltyveri ledsages av en reiseskildring.