«Marka bugner av blåbær og sopp!» Overskriftene i avisene og utsagn fra venner stemmer for en gangs skyld overens. Alle er enige om at skogen er full av delikatesser, det er bare å ta for seg! Så jeg og Kjæresten snørte vår sekk og dro til skogs med forventninger om blått-i-blått-så-langt-vi-kunne-se og kantareller bak hver trestamme.
Ikke akkurat kantarell...
Vel. Det ble mildt sagt en bomtur. Det nærmeste vi kom noe spiselig var en morken fluesopp. Og blåbærrisene sto ribbet tilbake etter nærkontakt med systematiske bærplukkere.
Vi reagerte litt forskjellig, Kjæresten og jeg. Han snuste inn den friske luften og plukket nitidig en liten kopp bær, som han sa: Akkurat nok til én brødskive! Selv ble jeg sur. Ganske temmelig sur, faktisk. Jeg er ikke alltid så rask til å justere forventninger til virkeligheten. Så jeg la mest merke til søppel og mygg og motorduren fra biler i det fjerne. Furten.
Men så benyttet vi byfolkets privilegium nr. 1: Vi gikk ut av skogen, inn i byen og endte opp på kafé. Da ble jeg blid igjen.
Enda blidere ble jeg da venninnen min ringte og sa: Kom og plukk bær i hagen min! Hun er en ekspert på safting, sylting og baking, og pleier å utnytte sine avlinger godt, men i år hadde hun hendene fulle med andre gjøremål. Dermed overlot hun hagen sin til meg.
Bugnende bærbusker
Og der var det overflod! Vi plukket rips og bringebær til fingerne ble rødmalte og ryggene stive. Vi undret oss over mengden saksedyr og snegler i bærbuskene (Hva lever egentlig saksedyr av? Hva gjør de? Klipper noe?), men kunne konstatere at det tydeligvis ikke hadde påvirket verken kvalitet eller kvantitet på avlingene.
Vi dro hjem med spannene fulle, vi renset og sorterte, før vi frøs ned i passe store småposer. Vi rørte friske bringebær med sukker og hadde på nybakt brød. Lykke! Og jeg eksperimenterte med blenderen og kom frem til en supergod smoothie (etter å ha kjøpt en pose frosne blåbær på Rema). Oppskriften finner du nedenfor.
Så konklusjonen på årets bæreventyr blir: 1) Hager er den sikreste høsteplassen. 2) Gode venner er nøkkelen til suksess. 3) Neste år rigger vi oss til med campingstoler og telt i påvente av modne sopp og bær. Da blir det vi som ribber skogen!
Supergod smoothie
1 banan (det eneste presise målet i denne oppskriften)
en neve rips
litt frosne blåbær
en god dæsj vaniljeyoghurt
en skvett appelsinjuice
litt solsikkekjerner
+ evt. noen mynteblader
(Variasjoner: Bytt ut solsikkekjernene med hasselnøtter, blåbærene med bringebær, vaniljeyoghurten med biola eller cultura + litt flytende honning. Hvis du vil ha smoothien mindre syrlig og mer søt, kan du erstatte appelsinjuicen med noen biter vannmelon. Godt!)
Kjør alle ingrediensene i blender eller stavmixer til solsikkekjernene er helt knust. Server i høyt glass med sugerør. Det føles litt eksklusivt på morgenkvisten!
mitt snitt: et fristed 
artig tekst Gunhild. Hvorfor heter det «på bærtur» om det å være helt utafor?
Selv er jeg en ihuga bærplukker og skal prøve litt blåbær lørdag når endelig ferigjester er dratt og kona sykler på weekendtur med gjengen.
Heldigvis kollapset frysern i sommer så det er god plass 😉
Etter min nylige bomtur kan jeg godt forstå hvordan uttrykket «på bærtur» har oppstått. Jeg var temmelig på bærtur både humørmessig og sosialt da fangsten ble skral… Når det gjelder frysere, må jeg bare si at det å være jeger/sanker/bonde i en byleilighet krever laaangt større fryser enn vi har. Skjønner nå funksjonen til min barndoms monsterfryser som sto i kjelleren og var skummel og stor nok til å romme et lik.