Hva kan barnet ditt om økonomi?

Jeg kommer snart ut med ny bok! Den heter Hva er økonomi? Fakta og funderinger, og er en bok om økonomi for barn og unge fra 12 år og oppover.

Etter at jeg fikk barn, oppdaget jeg at dagens barn tar del i økonomien i mye større grad, og fra mye yngre alder, enn da jeg var liten. Overalt møter de skreddersydde reklamer og produkter. De kan også få eget bankkort fra de er 7-8 år gamle.

Til tross for dette, lærer barn nesten ikke noe om økonomi på skolen.

Dette har jeg tenkt til å gjøre noe med! I boken får barn og unge praktiske tips om personlig økonomi (hvordan skaffe og håndtere penger). De lærer også om hvordan deres personlige økonomi henger sammen med verden rundt dem (bl.a. om skatt, forbruk, banksystemet, fattigdom m.m.)

I tillegg legger jeg stor vekt på å åpne for funderinger og samtaler mellom barn og voksne om økonomiske temaer som berører barna.

For meg har det vært viktig å ha med både personlig økonomi og en grunnleggende innføring i viktige samfunnsøkonomiske sammenhenger. Kunnskap gir makt og muligheter. Den som kan noe om personlig økonomi, har større mulighet til å ta styring i sitt eget liv. Og den som vet noe om hvordan samfunnets økonomi er organisert, har større mulighet til å forandre verden.

Jeg vil at alle barn skal få lære om økonomi. Jeg har begynt med å skrive denne boka, og til høsten skal jeg reise rundt på skolebesøk med Den kulturelle skolesekken Akershus. Men målet mitt er større. Jeg vil at økonomi skal inn som eget fagfelt på læreplanen i grunnskolen. Jeg vil at ungene våre skal få lære om økonomi fra de er ganske små.

Boken gis ut på Orkana forlag. Endelig lanseringsdato er ennå ikke bestemt, men hvis du vil ha varsel når boken kommer i bokhandelen, kan du registrere deg på hvaerøkonomi.no. Da får du også tilgang på en smakebit av boken på nett.

Jeg kjenner at jeg er skikkelig stolt av denne boken! Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Hilsen Gunhild

Read Full Post »

Anna Gavalda: Lykka er ein sjeldan fugl

Anna Gavalda er en merkelig forfatter. Hun går i dybden og er overflatisk på samme tid. Både i persongalleriet, miljøbeskrivelsene og i selve historien veksler hun mellom rike, levende, nyanserte beskrivelser og rene klisjeer. Jeg opplever at hun balanserer hårfint på grensen mellom virkelig gode romaner og noe som likner på romantisk kiosklitteratur. Og alt er pakket inn i et vakkert språk med herlige, visuelle formuleringer, oversatt til et nynorsk som jeg har stor glede av å lese.

Hovedpersonen i Lykka er ein sjeldan fugl (2009) er arkitekten Charles Balanda, som nærmer seg 50, lever i et dødt parforhold og fyller livet med arbeid for å slippe å kjenne på hva det innebærer. Gavalda går under huden på Balanda. Jeg kjenner på desperasjonen hans og frustreres over hans manglende evne til å endre situasjonen. Og jeg leser ivrig videre for å finne ut hvordan det går med ham. Rundt Balanda er imidlertid persongalleriet med få unntak mer endimensjonalt. Alle klisjeer vi måtte ha om sosiale og kulturelle klasseskiller i Frankrike blir bekreftet.

Read Full Post »

Hva kan gå i arv?

Jeg har alltid elsket å lese. Så lenge jeg kan huske har jeg sittet med nesen i en bok eller et blad, oppslukt, avstengt fra omverdenen. Særlig spennende var det å finne lesestoff hos andre, i en skuff under sengen hos en venninne, i kjellerstuen til noen slektninger. Eller gamle kjenninger jeg ikke hadde sett på lenge, i bokhylla eller utedoen på hytta eller i baljen med Donald-blader i båten, som jeg gjenoppdaget hver sommer.

Ikke sjelden fikk jeg beskjed fra de voksne om at nå måtte jeg legge fra meg boka og komme meg ut i finværet og leke. Det var med tungt hjerte jeg gjorde som de sa. Jeg la bort lesestoffet, gikk ut i vintervårsommerhøst-sola og lekte som alle andre barn. Men gledet meg nesten alltid litt til kvelden, for da fikk jeg igjen en lesestund.

Og det jeg spør meg nå, er om en slik leseinteresse kan gå i arv, rent genetisk? Kan interesser nedfelles i genene? Skyldes det faktum at jeg er glad i bøker akkurat som min mor, noe mer enn at jeg har vokst opp med mange bokhyller rundt meg og dermed hatt lesestoff lett tilgjengelig? Det spiller kanskje ingen rolle om det er arv eller miljø, men jeg kjenner at jeg lurer. Vet noen noe mer om dette?

Uansett, i dag fikk jeg en indikasjon på at hvertfall deler av arven har gått videre. Vi ankom hytta i strålende solskinn, klare til å grille pølser og drikke solbærtoddy. Og det første eldstesønnen min på snart 4 år gjorde, var å vrenge av seg parkdressen, løpe inn til den brokete bokhylla på soverommet, gripe en gammel Donald-bok og rigge seg til i køyesenga for å lese.

Min første reaksjon var helt klart nedarvet: Jeg ga guttungen beskjed om at han fikk se å komme seg ut i det fine været. Så tok jeg meg i det. Jeg ba om unnskyldning og sa at han måtte kose seg med lesingen. – Når du er ferdig, kan du komme ut og få pølser og saft, la jeg til. Så snek jeg meg ut, hentet kameraet og fanget dette bildet:

Dette kunne likegjerne vært meg på 1970-tallet. Og det skyldes ikke bare de lyse krøllene.

Read Full Post »

Ut på tur 2: Tilbake til fortiden

Nylig dro jeg til fjerne himmelstrøk ved å studere bokryggene i reisebokhylla mi. Nå har jeg reist ut på tur igjen, denne gangen tilbake i tid, til barndommen. Nederst til venstre i bokveggen min står noen av favorittbøkene fra tidlig oppvekst. Og en dag satte jeg meg på gulvet og tok dem ut, én etter én. Betraktet de velkjente omslagene, bladde meg frem til illustrasjoner jeg ikke har sett på flere tiår. Og vips! er jeg omgitt av knallgul tapet med hvite hjerter og kjenner den myke plysjen fra et brun- og hvitstripet sengeteppe mot fingertuppene. Jeg kjenner på følelsen av å lese, lese, lese. Sanselige opplevelser, følelser og drømmer fra den gang blir levende igjen.

Read Full Post »

Ut på tur! Snarveien til fjerne himmelstrøk

Det er lenge siden jeg har reist. Før reiste jeg så ofte jeg kunne, til glohete strender og svalende palmer, til svette eksosbyer med kvalmgode lukter, til golde sletter og høye fjell, til pyramider og templer med jungel gjennom døråpningene. Så fikk jeg nok. Det vil si jeg fikk jobb og barn og korte netter og lange dager. Så det har blitt dårlig med eksotiske reiser i det siste.

I påvente av bedre tider og mer overskudd, har jeg imidlertid oppdaget en annen reisemåte, fullstendig gratis og tilgjengelig i min egen stue. Bokhylla mi! Den byr på uante muligheter til å reise i tid og rom og levd liv. Jeg tenker ikke da først og fremst på å lese gamle bøker om igjen, selv om det også kan lede mange interessante steder. Nei, jeg har oppdaget reisemulighetene som ligger i å studere bokryggene, bøkene sånn som de står i hylla. Ett blikk, og jeg er ute på tur!

Read Full Post »