Lydia og Sigurd – en kjærlighetshistorie

I alle familier er det historier som blir fortalt om og om igjen, til de får nesten mytiske dimensjoner. Fortellingen om hvordan min farmor Lydia fikk sin Sigurd er en slik historie.

Her forlovet de seg

Lydia og Sigurd traff hverandre i en amatørteatergruppe, der de begge var med. De ble stormende forelsket. Og kort tid etterpå, rømte den da 16 år gamle Lydia og tre år eldre Sigurd i all hemmelighet til København.

Familiesagen sier ingenting om hvordan de faktisk klarte dette, men alle er enige om at de forlovet seg i Tivoli, nærmere bestemt inne i Det kinesiske tårn som fremdeles står der. Jeg vet ikke nøyaktig når dette skjedde, men jeg har alltid innbilt meg at det var på en varm sommerkveld og at Lydia og Sigurd kunne se de kulørte lyktene speile seg i den lille dammen ved siden av tårnet.

Jeg har nylig oppdaget at Lydias mor, Gina, var en sterk og temmelig streng dame. Da Lydias lillesøster valgte en kjæreste som moren ikke likte, ble hun sendt til slektninger i Amerika for å komme på bedre tanker. Det kan kanskje forklare hvorfor Lydia og Sigurd rømte. Og det kan hvertfall forklare hvorfor de holdt forlovelsen hemmelig i 4 år før de fortalte det til familien.

Fire år er lang tid når man er stormende forelsket. Og selv om det etterhvert må ha blitt kjent at Lydia og Sigurd var kjærester, var det store begrensninger på hvor og hvordan de som ugifte kunne omgåes. Og da jeg for litt siden fikk en koffert med gamle bilder og papirer fra min far, fant jeg en liten skatt: En bunke kjærlighetsbrev fra Sigurd til Lydia som han skrev i ventetiden før de giftet seg.

Et sjeldent bilde av Sigurd

Sigurd var en seriøs ung mann. Han hadde tatt handelsskoleutdannelse og var på denne tiden i ferd med å bli en betrodd kasserer i firmaet Hjalmar A. Amundsen i Christiania. Men bak det stivede skjortebrystet, så banket det et forelsket hjerte. Og Sigurd skrev ned følelsene sine i brev og diktform til sin «kjære lille kone» Lydia.

Det er lite som minner om en regnskapsmann i disse brevene. Noen av dem er så personlige og åpne at jeg foreløpig vil holde dem for meg selv. Skal de siteres offentlig, så må det være i en mer gjennomarbeidet form enn som drypp her på bloggen.

Men en liten smakebit kan jeg gi, som også sier noe om avstander og kommunikasjon på denne tiden.

Med sirlig håndskrift på et nå gulnet papir, skrev Sigurd til Lydia fra et værelse på Nicollet Hotel i Minneapolis, USA, der han var på forretningsreise for Hjalmar A. Amundsen. Brevet er datert 27. oktober 1925. Det var nesten 6 år etter at Lydia og Sigurd forlovet seg i København. Sigurd forteller utførlig om overfarten med amerikabåten og de første forretningsmøtene, før han avslutter brevet:

Du kan ikke tro hvor jeg længter efter at komme hjem og gifte mig med dig: Her gaar jeg i ukesvis sammen med bare fremmede mennesker, i braak og hastverk, uten at faa se min lille pus en eneste gang! Men nu skal jeg snart komme hjem igjen, saa faar du ha mange kjærlige hilsner og tusen kys fra din igjen, Sigurd.

Ganske nøyaktig 6 måneder etter at Sigurd skrev dette, giftet endelig han og Lydia seg, den 24. april 1926. Jeg vet ingenting om hvor og hvordan bryllupet foregikk. Etter nesten 7 års ventetid, ser det ut til at Lydia og Sigurd valgte en rolig markering. Jeg har foreløpig ikke funnet noe brudebilde, og min far kan ikke huske at bryllupet ble nevnt noen gang. Det eneste sporet så langt er en bunke gratulasjonstelegrammer til «brudeparret» som min farmor tok vare på. Men giftemål registreres i offentlige dokumenter, så dette finner jeg nok ut mer om.

Og skulle jeg ikke finne ut flere detaljer om hvordan Lydia og Sigurd formelt ble gift, så har jeg dette bildet, som for meg sier mer om forelskelsen enn noe brudebilde:

Se så unge de er!

 

Vil du lese mer om Lydias liv, så samler jeg alle bloggpostene i dette prosjektet i kategorien Lydia: Familiehistorier.

(Bildet fra Tivoli fant jeg her.)