Lydia og mamma Anna Borgine
Her er Lydia. Min farmor. På sin mors fang hos fotograf N. Egeberg i Christiania. Hun er knapt et par år gammel, og som småunger flest klarer hun ikke sitte stille. Mens mamma ser stramt og alvorlig inn i kameraet, med et blikk som jeg gjenkjenner som min farmors, snur lille Lydia på krølltopphodet sitt og kikker ut av billedkanten. Mot et annet sted og mot nye tider.
Lydia ble født 7. juni 1903. En ganske vanlig forsommerdag. Men da Lydia fylte 2 år, ble dagen ikke lenger bare hennes. Den ble selve Unionsoppløsningsdagen, den dagen Norge for første gang på århundrer fremsto som en selvstendig nasjon. Slik knytter denne datoen Lydias lille liv til den store historien som tilhører oss alle.
Jeg har lyst til å bruke dette som utgangspunkt for å finne ut mer om min farmor og min families historie. Den lille historien i den store, og hvordan det lille og det store er koblet sammen i en gjensidig påvirkning. For det er ikke bare de store begivenhetene og endringene i et samfunn som påvirker enkeltmenneskers liv. Det er også motsatt: Min farmor og alle rundt henne var med på å forme det nygamle Norge som vokste frem etter århundreskiftet.
Jeg har lyst til å bruke min farmors historie til å nøste i disse samfunnsendringene. Foreløpig vet jeg mer om den store historien enn den lille. Men etter at jeg fikk en gullkantet koffert fra min far, som inneholder en salig blanding av gamle bilder, brev og dokumenter, så har jeg begynt å se konturene av en fortelling.
Lydias historie inneholder kjærlighet og død, velstand og ruin, svindel og heltemot. Her er drama og hverdag, krig og fred, lengsler, innestengte følelser og plutselig løsluppent tøys med høy sigarettføring. Her er Oslos lokalhistorie vevd sammen med migrasjon og reiser som knytter Norges hovedstad og lille Lydia til den store verden. Slik fremstår min farmors liv som helt alminnelig og samtidig fullstendig ualminnelig. Ikke akkurat som ditt og mitt, men nesten.
Jeg gleder meg til å grave mer!
Dåpsattest for Lydia Lyngaas
mitt snitt: et fristed 
Fint å lese fortellingen, du kan også legge ut tekst og bilder på nettstedet digitalt fortalt som ble opprettet i forbindelse med Kulturminneåret 2009,
Å, dette er så bra!! For en flott start på et prosjekt. Skriv mer – let mer (det regner jeg med at du gjør!)
@Gro: Takk for tips!
@Underveis: Jess! Dette ble en bra start! Jeg gleder meg til å både lete og skrive mer 🙂
Hurra! Jeg gleder meg stort over dette – morsomt å få ‘oppleve’ din glede over historien, slik jeg har gledet meg mye over min… Tipper det blir bok til slutt 😀
Kjempespennende prosjekt, og inspirerende.
Takk, Elisabeth og Karin! Veldig inspirerende å høre at dere synes dette er en god idé! Hodet mitt bobler over av tanker om prosjekt Lydia. Tror det å grave i dette kan bli starten på noe bra 😀
Mye av livet hennes var på hytta. Fort deg og finn ut om gamle naboer der fortsatt lever. Noen av barne har uansett fortsatt hytte der…..
Jeg har tenkt på hytta og livet hun levde der. Jeg et lite om det. Men det finnes selvfølgelig mennesker som kjente henne der – det har jeg ikke tenkt på! Takk!