Jeg er så heldig at jeg har mange gode og generøse venner. Det gir meg ikke bare givende samtaler og breie flir, nå på høsten får jeg også mer håndfast utbytte. Nylig sørget en venninne for trøst mot høstens blåbærbomtur ved å åpne hagen sin for oss og gi oss overflod av rips og bringebær. Og nå har en annen venninne gjort det samme, denne gangen med solbær som utbytte.
Solbær er en av mine barndomsgleder. Vi hadde ikke bærbusker selv, men i nabohagen sto det rekker med rips og solbær. Dit snek jeg meg stadig vekk og plukket noen klaser. Rekkefølgen var alltid den samme: Først noen vakre, men akk så sure rips, og så – som en belønning for ripsanstrengelsen – søte, mørke solbær. Slik jeg husker det, var jeg alltid alene. Sittende på gresset i ly av en busk, helt stille.
Dette kom jeg på i hagen til venninnen min, midt inne i en bærbusk der jeg prøvde å unngå lumske brennesler. Jeg smakte på et bær, og da det traff tungen, reiste jeg tiår tilbake i tid til min barndoms ensomme tjuvtokter. En tidsreise drevet av smak, slik jeg tidligere har gjort med tørrfisk.
Jeg dro fra venninnen min med bær og en oppskrift på syltetøy. Tante Evas solbærsyltetøy er fra tiden før konserveringsmidler og andre tilsetningsstoffer, den gangen sukkermengden sørget for stivt og holdbart syltetøy. Og siden jeg er for ren mat som ikke er tilsatt noen form for luriumpulver, helte jeg på med sukker i tråd med tante Evas instruksjoner. Et syltetøy skal jo være søtt.
Da resultatet forelå, kunne jeg konstatere at det absolutt går an å ha for mye sukker også i et syltetøy. Det ble rett og slett for søtt til å ha på maten og til og med på pannekakene. Blandet med nøytral youghurt, smaker det imidlertid godt. Og skikkelig sving på sakene ble det da jeg forlot alle barndomsminner, og kombinerte syltetøyet med en skarp ost. Og et godt glass rødvin. Alternativt portvin, hvis du foretrekker det.
Så tante Evas oppskrift finner du nedenfor. Har du fremdeles noen solbær i hagen, eller kanskje i fryseren, kan jeg anbefale å lage noen små glass. En bitteliten dæsj på en bit blåskimmelost er nydelig. En moden brie er også god til. Et sånt lite glass er en fin gave til den som har det meste, gjerne med en ost på kjøpet. Bon appétit!
Tante Evas solbærsyltetøy
(Tante Eva var nok glad i søtsaker, så hun tok utgangspunkt i 1 kg bær. Selv brukte jeg 250 g solbær, som ble nok til glassene du ser på bildet over)
1 del solbær
1 (snau) del vann
kokes i 15 minutter (eller litt mer)
2 deler farin
røres inn. Røres og småkokes i ca. 30 minutter. I mellomtiden steriliserer du glassene i en gryte med kokende vann (under lokk) i minst 5 minutter. Fyll syltetøyet på glassene mens de ennå er varme, og skru på lokket med én gang. Ferdig!
Tante Evas solbærsyltetøy - her på moden brie
mitt snitt: et fristed 
Nydelig, og så godt det ser ut. Det er noe eget med å spise noe en selv har plukket og som vekker slike minner.
En ypperlig gaveide er det også. Ønsker deg en riktig god kveld og start på uka som kommer. Klem
Takk for oppskriften. Den var så enkel at selv far skal klare å få denne til…
Har et par busker i hagen vår og nå blir det solbærsyltetøy. (Om ikke frosten tar bærene før meg.)
@Turid: Ja, er ikke det fint! Kanskje særlig når man må jobbe litt for å få det godt. Krever litt ekstra oppfinnsomhet – og det kan vi like 🙂 Ha en fin uke du også!
@Dnort: Så bra hvis du prøver! Håper du liker det. Du kan alternativt redusere sukkermengden til 1,5 del sukker. Venninnen min prøvde det, og det gikk bra. Jeg har også fått tips om å toppe det hele med valnøtter. Det skal jeg forsøke neste gang!
Jeg kjenner meg godt igjen i solbærminnene. Har en busk i hagen som jeg har en tendens til å glemme å høste, fordi det er så mye annet som skjer på den tida bærene er modne.
I år rakk jeg det akkurat. Bedre syltetøy kan jeg knapt tenke meg!
Lurer på om jeg skal prøve det til ridderost.
Bloggposten din minte meg på at jeg må beskjære buska mi, den ser mer ut som et lite tre nå…
Ridderost, ja. Det tror kan funke! Ta godt vare på solbærbusken, Ingvild Anita, og takk for kommentar 🙂