Grønnsaksestetikk

Ah! Høsten er en fin tid for bonden. Det vil si, ekte bønder synes kanskje det kan bli litt vel travelt å få avlingene i hus mellom regnbygene. Men bybonden – som nøyer seg med en bit i et andelslandbruk der ansvaret deles med et par hundre andre – har det godt om høsten. Nå er det bare å ta for seg.

Barske bondebønner

Noe av det spennende ved å være andelsbonde på et bruk der andre har planlagt avlingene, er at man ofte står overfor helt ukjente produkter. I vår lærte jeg hvordan jordskokk ser ut før og etter den kommer opp av jorda. Nå har turen kommet til bønnene.

Jeg vet ikke så mye om bønner, annet enn at de hermetiske utgavene ikke alltid er så gode. Men nå ga høstemeldingen fra Øverland beskjed om at jeg kunne plukke både gule voksbønner og bondebønner.

Vare voksbønner

Og da jeg sto foran bønneradene, slo det meg at mat ikke bare handler om smak. Det er også noe visuelt og estetisk ved det.

Bondebønnene sto som en grønn mur og sprikte med svære, potente bønnebelger. Voksbønnene, derimot, var lave og myke, og blandet slanke belger med vakre blomster. Yin og Yang. Maskulin og feminin. Jeg ble litt filosofisk der jeg sto (og det er jo ikke første gang det har skjedd på Øverland).

Så ristet jeg tankene av meg, høstet jeg mine bønner, og gikk videre til gulrotåkeren. For et par måneder siden, var det umulig å se forskjell på ugress og de bittesmå fnuggene av noen gulrotspirer. Nå hadde nitidig luking og gode økologiske vekstvilkår sørget for rader med struttende gulrotgress.

Underjordisk romantikk

Og da jeg trakk opp de orange, jordete røttene, fikk jeg enda en estetisk opplevelse som bidro til (småromantiske) tanker: To gulrøtter hadde tvinnet seg rundt hverandre til de formet et hjerte. Tilfeldig? Antakelig. Men også en liten treat til bonderomantikeren i meg (som er temmelig i farta for tiden).

Jeg fikk med meg noen velduftene tomater og en liten agurk også, før jeg dro hjemover og begynte å bla i kokebøker. Det store spørsmålet var selvfølgelig: Hva skulle jeg gjøre med bønnene?

Det viste seg å ikke være så vanskelig. Voksbønnene er flotte å woke, for eksempel med litt sopp og sjalottløk. De kan også smørdampes og brukes omtrent som brekkbønner.

Bondebønnene har en litt nøtteaktig smak og er gode i salater, etter litt forvelling hvis de er seige. Jeg fant også en bra oppskrift på pastasaus med bondebønner og erter i Jamie Olivers debutkokebok The naked chef (1999). Her bruker Jamie den glimrende kombinasjonen av erter og mynte, som jeg oppdaget for en tid tilbake. Jeg gjengir Jamies oppskrift (med egne ord og tilføyelser) nedenfor.

Etter noen timer på kjøkkenet, kan jeg konkludere: Nyhøstede, økologiske grønnsaker både smaker og lukter utrolig godt. Det gjelder også ferske bønner som, ikke overraskende, er i en helt annen liga enn de hermetiske og tørkede variantene.

Likevel, det inntrykket som sitter sterkest igjen gjelder ikke smak. Det var nok en gang det visuelle, det estetiske som slo meg mest. Bare se, er ikke disse rensede bondebønnene vakre?

Tagliatelle med bondebønner og erter (á la Jamie Oliver)
(4 porsjoner)

150 g friske (eller frosne) erter
150 g ferske bondebønner
2 ss olivenolje
1 fedd hvitløk
2 dl fløte
1 liten neve frisk mynte
150 g parmesan
salt, nymalt pepper
(evt. cherrytomater – til pynt og frisk smak)

500 g tagliatelle (eller annen pasta)

Ta bondebønner og erter ut av belgene og forvell dem i kokende, usaltet vann til de er møre, dvs. 1-5 minutter alt etter størrelse (bondebønnene trenger lengst tid). Kjør halvparten av ertene og bønnene i en blender eller med stavmixer til du får en nesten glatt masse. Fres hakket hvitløk i olivenoljen på middels varme (den skal ikke forandre farge). Ha i erte-/bønnemosen og la det steke i ca. 1 minutt, før du blander i fløte og resten av ertene og bønnene. Rør i hakkede mynteblader og la det surre en stund. Tilsett halvparten av parmesanen og smak til med salt og pepper. La pastaen koke i rikelig, godt saltet vann til den er al dente. Bland pastaen godt (men forsiktig) med sausen og server toppet med revet parmesan.

Rent estetisk vil jeg legge til at det ser lekkert ut hvis du over noen halve cherrytomater. Velbekomme!