Hun sitter på en trapp i Oslo sentrum en sen søndagskveld. Ansiktet er forslått. Når hun ser opp, er leppa er blodig og flere tenner mangler. Det går mange forbi, men ingen ser på henne. Hun er så synlig at hun blir usynlig. Det gjør så vondt å se på henne at det er bedre å la være.
Jeg har gått forbi denne jenta og andre som likner henne mange ganger. Forskjellen denne søndagskvelden var at rollene var snudd: Jenta var meg. Jeg hadde vært i en sykkelulykke og satt utenfor Tannlegevakten ved Galleri Oslo og ventet på at Kjæresten skulle komme og hente meg. Det var en bisarr opplevelse. Jeg fikk kjenne litt på hvordan de har det, de som faller utenfor.
1 time senere: Vi ankom sykehuset for nye undersøkelser og ble møtt av en lege som nesten ikke hadde tenner. Jeg tuller ikke. Han hadde kanskje 4-5 gulbrune tenner her og der i munnen, ellers var han tannløs. Min reaksjon var ironisk. Jeg sto der – uten særlig mange tenner selv – og tenkte: Denne legen stoler jeg ikke på. Han har ikke tenner. Kan han tingene sine?
Jeg har tenkt mye på disse to episodene. Og på de sosiale og kulturelle aspektene ved tenner. For tenner er mer enn et fysisk redskap vi bruker til å tygge mat. Tenner sier noe om hvem vi er og hvem vi ønsker å være. Da jeg satt der med blodig leppe og knuste tenner, ble jeg en annen person for omgivelsene rundt. Og den tannløse legen – som viste seg å være riktig så dyktig og pliktoppfyllende – mistet troverdighet hos meg på grunn av tannstellet. Dårlige tenner symboliserer forfall.
Jeg lurer på om tenner i ferd med å bli det mest synlige og sterkeste symbolet på sosiale og økonomiske klasseskiller i samfunnet (med fedme som en god nummer 2). Ettersom utgifter til de fleste fysiske skavanker, utenom tenner, dekkes av det offentlige helsevesenet, er det på tennene forskjellene synes. Mister du en tann, kan det koste deg 25 000 kroner å få den erstattet. En ordinær tannlegesjekk på 15 minutter koster ca. 700 kroner, mens min ene kveldstime på Tannlegevakten kostet 3000 kroner. Ved varige kosmetiske og funksjonelle skader som følge av ulykke, slik som i mitt tilfelle, utbetaler Folketrygden et engangsbeløp, men med betydelig egenandel og til takster som ligger under tannlegenes egne priser. Det viser seg også at vanlig reiseforsikring dekker ulykke svært dårlig, og ulykkesforsikring koster flesk. Dette betyr at ikke hvem som helst har mulighet til å holde tannstellet i orden.
2500 år gammel Bling! fra Chiapas, Mexico
Samtidig er det stadig fler som pynter på tennene. Dette er ikke noe nytt. I gamle kulturer i Sentral-Amerika og Egypt fikk de rikeste satt gull og edelstener inn i tennene, ikke ulikt trender i hiphop-kulturen i USA i dag. Gulltenner har dessuten vært et symbol på rikdom ikke bare blant gamle sjørøvere, men også hos velstående grupper i Øst-Europa, det tidligere Sovjetunionen, Sentralasia og Kaukasus.
I vår kultur velges det som regel mer diskrete løsninger. Ved tannbleking, -regulering og -erstatninger sørger de som har råd til det for at hvite perlerader smiler mot verden. Dermed blir kontrasten desto større til dem som ikke engang har råd til ordinær tannhelsetjeneste.
Tannlegen som skal reparere tennene mine fortalte at i den offentlig omsorgen for narkomane, har reparasjon av tenner høy prioritet. Hvis du har ødelagte tenner, påvirker det ikke bare evnen til å ta til deg næring, det gjør noe med hele ansiktsuttrykket, mimikken og diksjonen din. I tillegg kommer det kulturelle og sosiale stigmaet ved å ha dårlige tenner. Å reparere tenner anses derfor som et avgjørende ledd i å gjenopprette verdighet.
Hva ville du tenkt hvis han manglet tenner?
Hva innebærer så dette? For det første har jeg blitt klar over hvor stigmatiserende tenner kan være. Ville du tatt en advokat eller politiker med dårlige tenner seriøst? Her har jeg og de fleste andre en indre jobb å gjøre: Stopp opp og revurder neste gang du tillegger en person (manglende) egenskaper ut fra tannsettet.
For et andre er det åpenbart at politikere som er opptatt av å bevare velferdsstaten og fremme sosial og økonomisk likhet, burde sørge for å inkludere tannhelse i det offentlig finansierte tilbudet.
Min erfaring er at tenner er noe de færreste tenker på før de blir skadet. Og da merkes det godt hva tenner egentlig gjør.
PS: Da jeg hadde skrevet denne bloggen, fikk jeg link til en Aftonblad-artikkel fra en venninne, der professor Björn Klinge forteller hvordan omgivelsene endret adferd da han stilte med tannprotese som ga ham ødelagte tenner. Og han hadde ikke engang vondt.
(Bildene lånte jeg her: Falske tenner, Bling!, Jens)
mitt snitt: et fristed 
Hei, her er du inne på et viktig tema. Mange er inne i en ond sirkel ang. tenner, de har gått for lenge uten å gjøre noe. Og det blir for dem for kostbart å gjøre de bra igjen. Skal ikke si så mye mer, men du inne på mange viktige poenger i innlegget ditt.
Vet at mange mener at tannlegeutgifter skal betales over Folketrygden. Er litt usikker på om det er det rette, må være en høy egenandel i tilfelle. Men vet det er mange som sliter med dette, og ikke kommer seg til tannlegen. Løsningen er jeg mer usikker på.
Jeg håper det går bra med deg, og at du får en god løsning. Forstår at dette ikke er bare, bare. Klem fra meg
hei, takk for hyggelig kommentar på siden min! har vært litt i bloggdvale. Du har nok rett; tenner er ikke det man tenker mest på før man må. For en uflaks du hadde! håper du ikke har for mye vondt og at det blir bra igjen – som du sier, har du lært noe på veien…
@Turid: Ja, den onde sirkelen vedr. tannlege er ganske utbredt, tror jeg. Og det handler slett ikke bare om penger. Men penger spiller også en rolle, og i det store bildet tror jeg den dyre tannhelsetjenesten bidrar til å forsterke sosiale og økonomiske klasseskiller. Jeg vet heller ikke løsningen, men jeg lurer på hvorfor det er så lite oppmerksomhet på dette. Selv klarer jeg meg bra fordi jeg kommer fra en ressurssterk familie som bl.a. kjenner en tannlegespesialist, men jeg tenker med gru på hvordan det ville vært hvis jeg ikke gjorde det. Klem til deg også:)
@helklehatt: Fint å lese noe hos deg igjen – håper det kommer mer! Vondt har jeg, men jeg lærer noe nytt pga ulykken hver eneste dag, så da skal jeg vel ikke klage 🙂
En viktig og interessant bloggpost du har her. Vi skal ikke skue hunden på hårene, men vi gjør det likevel – hele tiden, og over alt.
Hvor ofte har vi ikke oppdaget spennende og ressurssterke mennesker bak ett eller annet ytre lyte eller handicap. Det gjelder å se bak fernissen. Men det krever bevisst handling og vilje.
Og psssst: Jeg har hatt mitt eget stup i sommer. Sitter med benet på en stol og krykkene ved siden av. Har hatt, og har, nærkontakt med vårt gode helsevesen.
Kan det ha noe med navnet vårt å gjøre? …
God bedring til deg, og takk for igangsetting av tankevirksomhet 🙂
He-he, godt jeg ikke er overtroisk, ellers kunne jeg lurt på navneforbannelse her. Vi får satse på at tilfeldighetene har rammet oss og at vi gror godt sammen igjen 🙂 Og du har så rett: Skal vi se bak fernissen, må vi faktisk følge med og anstrenge oss litt. Heldigvis er det veldig interessant og lærerikt.
Fikk lyst til å komme med tre kommentarer.
Det med at tannhelse for narkomane prioriteres: En i helsevesenet fortalte meg om en undersøkelse gjort blant narkomane, der de ble bedt om å prioritere de viktigste tingene de gjerne trengte for å bedre livet sitt, det var et sted å bo, å opprettholde forholdet til ungene sine og tenner (husker ikke rekkefølgen, men det var de tre som var på topp).
Tidligere i livet hadde jeg svært dårlig råd og en viktig tann med store problemer. Da lærte jeg at det offentlige helsevesenet støttet å få tannen trukket, ikke å gjøre noe med den. Jeg fikk satt min «på vent» med midlertidig behandling og et «hull» i tanngarden til jeg adskillig år seinere hadde råd til å få en kunstig tann.
Jeg synes nødvendig tannbehandling bør være en del av offentlig tannhelsetjeneste også for voksne, skjønner ikke hvorfor noen mener egenandelen bør være høy. Det vil være store utgifter for fellesskapet, men viktig for den enkelte. Jeg tror at årsaken til at Tannlegeforeningen er mot dette er at de har priset tjenestene sine høyt.
Hei Fr.Martinsen! Takk for interessant kommentar. Din historie bekrefter egentlig noe jeg har mistenkt en stund: Det offentliges holdning til tannhelsetjenesten er ikke skikkelig gjennomarbeidet. Man får dekket at en tann trekkes, men ikke hjelp til å sette inn en ny? Hva slags politikk ligger bak noe sånt? Hvertfall ikke den samme som vi liker å tro ligger bak ellers i vårt samfunn: At alle skal ha rett til et fullverdig helsetilbud. Interessant at du nevner Tannlegeforeningens holdning. Det forklarer kanskje dette at Folketrygden opererer med sine egne takster som ligger lavere enn tannlegenes. Her settes hardt mot hardt. Den offentlige intensjonen er kanskje god, men det virker ikke: Tannlegene tjener like fett, pasienten må betale mellomlegget, og folk med dårlig råd faller utenfor. Kjenner jeg hisser meg opp!
Jeg ser en feil i den forrige kommentaren min: «de gjerne trengte» – ble en blanding av de gjerne ville ha og trengte, nåvel.
Jeg har lest om økonomien i dette tidligere, finner ikke tilbake til det nå. Poenget var likevel at hvis betalingssatsene slik de er nå opprettholdes vil det bli en svært stor kostnad for fellesskapet å ta, selv om man fjerner mer kosmetiske behandlinger som feks tannbleking. Slik jeg skjønner det kan dette sammenliknes med helsetilbudet i USA som koster adskillig mer enn vårt nettopp fordi det er privatisert.
En annen sak er at det ikke er enkle skiller mellom hva som er nødvendig og unødvendig. Det er lett å tenke Hollywood når en leser om tannbleking. Nå bleker jeg tennene mine selv, jeg er i den alderen da tenner gulner, med bleking ser de bare «vanlige» ut. Det hender jeg ser fotografier av fotballpresidenter og tenker gule tenner, skikkelig gule tenner. Vi kommer ikke helt unna det samfunnet vi lever i og dommene vi kan komme til å felle over hverandre.
Samtidig har jeg protestert over tannreguleringsregimet vi har. Vi lar ungdommer ha smerter i kjeven og bli tilbøyelige til å le kontrollert også i de tilfellene der reguleringen er kosmetisk, ikke helsenødvendig.
Ohyes, og velkommen etter 🙂 dette er et stort tabu-område – man skal ha perlerad og har man ikke det, er man en outsider. Betyr det at man har gitt blaffen, at man er en skjødesløs person, at det man spiser og drikker ikke er sunt … der er et utall fordommer knyttet til tannhelse. Jeg har strevd med mine tenner, som ikke har vært særlig sterke. Ergo har jeg endel fyllinger. Da jeg nå ble syk, ville jeg fjerne amalgamen og bytte den ut med noe mindre helsefarlig … det har kostet med en liten formue! Og jeg har betalt det selv og av egen lomme, men det har igjen betydd at jeg ikke har kunnet reise eller spare …jeg er enda ikke i mål, de fyllingene som gjenstår er så store at jeg ikke har råd enda. Men det meste er tatt, og det kjennes alt bedre! For jeg har skammet meg over om det var synlig at jeg hadde fyllinger, etter kommentarer som at det var «vanskelig å skille om jeg hadde lakris i munnen eller fyllinger» … f.eks. Jeg var bevisst tennene mine i ett og alt! Prisene hos tannlegene er vanvittige, og min vet jeg tok sin stab med til New York, og spanderte Louis Vuitton-vesker på sine assistenter … JEG skulle fått en slik veske, for alt jeg har brukt hos ham! Og det offentlige står liksom bare å ser på, ingen som regulerer tannlege-takster. Ikke får man særlig hjelp med utgiftene heller, egenandel er som du sier svimlende nok. Dette skulle så absolutt ha vært offentlig finansiert! Mener jeg har hørt snakk om det, og egenandel på ett-par tusen, men ingenting har skjedd … jeg forstår så godt sinnet ditt, for jeg har selv sittet i vanmektig sinne over ikke å kunne få gjort noe med tannhelsen pga. økonomi. Måtte en ny dag gry ..
Takk for historien din, Embla. Den bekrefter at dette er viktig! Klem 🙂
ja! herregud, ja, jeg er er så provosert over at tannhelse ikke prioriteres i dette landet (tenner er ikke en del av kroppen?)! det er virkelig det nye klasseskillet, gode tenner indikerer høy utdannelse og god råd, dårlige tenner … vel. som du sier, vi stoler vel ikke helt på folk med dårlige tenner, det gir et dårlig inntrykk. jeg gikk i flere år rundt og følte at jeg hadde ostepopgule tenner etter digitalkameraenes inntog, forresten. så sa tannlegen at jeg hadde helt normalkvite tenner, en a2, nesten en a1 (tror jeg det het. nest lysest, lysest). jeg måtte øve meg på å smile igjen.
og det er jo heller ikke så pent med tenner som er hvitere enn porselen, er det nå?
Det er vel (minst) to lærdommer her: Myndighetene burde innse at tenner er en del av kroppen + vi burde alle innse at tenner kommer i flere sjatteringer og det må være helt greit!