Jeg kjente at i dag gledet jeg meg til den ukentlige lyrikkoppgaven fra Boklesebloggen min. Vi har kommet til bokstaven K og oppgave 1 omhandler noe jeg aldri har hørt om før:
«1. Konkret poesi er eit omgrep som blir brukt om diktning som framstiller ei bestemt visuell form, med bruk av typografiske og grafiske hjelpemiddel. Det er også eit omgrep som blir brukt om dikting som er prega av konkrete bilete, ikkje abstrakte omgrep. Presenter eit dikt som kan representere ein av desse to formene for konkret poesi.»
Et dikt som er skrevet som et bilde? Først kan jeg ikke huske å ha sett noe slikt, før jeg plutselig kommer på at jeg akkurat bladde forbi et dikt der typografien var brukt aktivt. Det var i samlingen Min kärleks höga visa (1985) av Eeva Kilpi, og viser en sommerfugls tumling:
Jeg lette egentlig etter et dikt om kjærlighet i Kilpi-samlingen, for oppgave 2 i dag er å presentere et dikt hvor Kjærlighet er et sentralt motiv. Eeva Kilpi skriver nydelig om kjærlighet både til partner, barn, egne søsken og foreldre. Så jeg fortsetter med henne. Det er mange fine dikt å velge i, men jeg lander på et som med få ord sier alt om hvordan kjærlighet virker:
Du ändrar på min inre ordföljd.
Nu stilla medan det sker.
Oppgave 3 er å presentere et dikt av en forfatter på K. Jeg har allerede brukt favoritten Eeva Kilpi, så jeg benytter sjansen til å løfte frem Knut Ødegård, en dikter jeg nylig har oppdaget etter at midifila postet et helt fantastisk kjærlighetsdikt av Ødegård på bloggen sin. Jeg kjøpte straks samlingen Kinomaskinist (1991) som inneholder disse gode linjene om det berømte gresset på andre siden av gjerdet:
GRØNT
Graset er alle stader
grønare, bak gjerdet
er det grønare og i min ungdom.
Men derifrå sett og hit
er det òg grønare.
Det må vera en dagsorden
nokon stad, som styrer
dette grøne og andre
store og uskjønelege
ting. Som går i graset:
Vinden går der, grøn, og to barnesko
på ein flekk i Mjølkevegen, der bles
om hennar sko: Hege, dotter mi går der. I det grøne.
Der, sier UFO-mannen,
er det grønast. Og peiker på
din plass mellom stjernene:
På ditt vesle krypinn, der di kone går
og vatnar blomane no. Dit du kjem
med din gløymde barndom, frå ditt
kontor eller din kompressorbor: Dit,
seier han, UFO-mannen, er det
vi skal. Bak gjerdet. Der.
mitt snitt: et fristed 
Så kjekt at du gleder deg til ny utfordring!
Eg synest det er kjempemorsomt å lese alle svara som kjem inn, ofte blir eg presentert for heilt nye lyrikarar som eg ikkje har høyrd om før. Slik som Knut Ødegård.
Og Kilpi er ein forfattar eg må lese meir av, skjønner eg. Eg har bare komme over einskilddikt i bloggar, men eg må få lese ei diktsamling av henne.
Det er veldig morsomt at du er med!
Jeg sa akkurat til kjæresten min at jeg lærer noe nytt hver søndag når jeg løser dine lyrikkoppgaver. Jeg finner nytt stoff på nettet og får lest lyrikkhylla mi med helt nye øyne, samtidig som jeg lærer litt faglig om lyrikk. Så jeg setter stor pris på at du tar deg tid til å formulere utfordringene 🙂 Jeg blir stadig overrasket over Kilpi. Mye av hennes arbeider er gjort for mange tiår siden, men hun virker veldig aktuell for meg. Skriver om alt fra husstøv til døden, dvs. livet i alle sine konkrete og abstrakte varianter. Og Knut Ødegård. Jeg hadde heller aldri hørt om ham, og så viser det seg at han er blant Norges mest oversatte nålevende forfattere. Har utgitt 11 diktsamlinger og er oversatt til 27 språk! Han har noen ordentlige perler.
Aaaah, så fint det var, diktet av Ødegård 🙂 Takk!
Spennende å lese om dette. Jeg har ikke hørt om Eeva Kilpi før, men høres ut som en forfatter jeg vil like. Takk for et tips:-)
Mammadamen