Andelseierne på Øverland Andelslandbruk er delt inn i grupper. Da jeg og familien min kjøpte oss inn, fikk vi forespørsel om hvilken gruppe vi ville delta i: Urtegruppa, bigruppa, bringebærgruppa, jordarbeidingsgruppa… Alternativene var mange. Jeg er ingen urtedame, tenkte jeg. Og bier er litt skumle. Bringebær er gode, men blir ikke det litt snevert? Jeg vil jo gjerne lære om økologisk landbruk litt mer generelt. Så det ble jordarbeid. Passe uklart, variert og proletært.
Jeg er ikke alltid så god med grupper. Vil tidspunktene for møter noen gang passe? Hva skal man snakke om? Hvordan får man være i fred? Og så viser det seg, at på Øverland er det foreløpig ingen grunn til bekymring. Her fungerer gruppene etter frivillighetsprinsippet. Generell forespørsel om å hjelpe til sendes ut på mail, og så er det bare å melde seg for gartner Kurt og si fra når det passer. Og i dag passet det for meg.
Liten kanne, lange rader
Jeg ankom Øverland gård i strålende sol og med en vag anelse om at vi kanskje skulle så eller sette poteter? Men det var allerede gjort. Så nå skulle det vannes og lukes. Og her setter man ikke bare på sprederen. De lange, lange radene med bittesmå spirer av gulrot, redikk, salat, purre, vårløk blir forsiktig vannet for hånd. Med god gammeldags sprøytekanne. Så gikk vi der, gartner Kurt, jeg og en annen fersk andelshaver. Bar kanne etter kanne, vannet forsiktig rad etter rad. En merkelig blanding av fysiske løft, balansering og konsentrasjon.
Innimellom forteller Kurt oss om tankegangen bak økologisk landbruk. Om veksellandbruket ved Øverland, der jorda er delt inn i 7 områder som utnyttes på rotasjon. På ett felt dyrkes det forskjellige arter i en bestemt rekkefølge. I år 1 og 2 dyrkes det eng, slik at jorda får bygget seg opp og blir næringsrik, år 3 kål/purre/salat, så bønner/sukkerert, så squash/agurk, så potet og til slutt gulrot/løk. Og etter 7 år sås det eng igjen.
Denne vekslingen mellom næringsgivende og næringskrevende arter gjør at jorda får hvile. Dermed blir den mer næringsrik, samtidig som man unngår at ugress og skadedyr som trives spesielt godt på én art, får styrket seg fra år til år. På denne måten faller behovet for kunstgjødsel og sprøytemidler bort, og produksjonen kan være rent økologisk. Enkle og gamle prinsipper som bryter fundamentalt med tankegangen i konvensjonelt industrilandbruk, der spesialisering og storskalaproduksjon er poenget. Jeg lytter og spør og graver og kjenner at jeg synes dette er utrolig interessant.
Så er det lunch. Matpakke og vann med nyplukkede mynteblader fra urtesirkelen. Og praten? Ingen grunn til bekymring der heller. Vi prater om livet, døden, Gud, akademia, den evinnelige tendensen til å være kritisk mot alt og alle, gleden ved å oppdage at det er mulig å skifte syn på omgivelsene. Ordinær smalltalk blant andelslandbrukere, eller var jeg spesielt heldig med selskapet i dag? Kanskje denne nærheten til jorda, faktisk gjør oss klokere sånn helt automatisk? Ikke vet jeg, men skjelden har jeg kost meg sånn over en tørr brødskive.
Meditativ luking
Etter intens livsfilosofering, er det på tide med litt møkk på henda igjen, denne gangen i form av luking. Det viser seg at luking kan være en sterkt meditativ aktivitet. Særlig når spirene er så små at det er umulig å skille gulrotfjon fra uønskede inntrengere. Men gartner Kurt utstyrer oss med riktig redskap, lærer oss triksene og sender oss nedover radene med såbedd. Konsentrasjon. Repeterende bevegelser. Finjustering. Konsentrasjon. Stille i flersomhet. Fint.
Og mot slutten av dagen fikk jeg høste litt også. En bøtte salat og urter. Litt solbrent i nakken og noen tanker rikere. Ingen dårlig fangst på en vanlig hverdag.
Dagens fangst
mitt snitt: et fristed 
Sounds like a lovely day Gunhild!
I have never seen such growth as I have seen in May. I have always looked forward to the spring but here it takes on a special significance because of your hard winters.
I think that the plants know it too!
I am trying my hardest to get the kids interested in growing stuff too, it seems to be working….. Will taking the time to smell the flowers!
For en deilig dag! Jeg liker tanken med vekselbruket, at jorden får bygget seg opp og bli næringsrik og god igjen. Luking kan helt klart være meditativt 🙂 slikt gir ro og stillhet sjelen. Takk for at du tok meg med i hagen, og så herlig å kunne ta med ei bøtte salat hjem. Klem
@Ian: I think you are right about the plants. They know they have to grow like crazy once winter finally gives up. A bit like seeds after a rare shower in the desert. Take care!
@Embla: Jeg har stor sans for tanken om å jobbe med naturen, heller enn mot den (slik mye av vårt moderne samfunn gjør). Og jeg kommer til å ta deg med på hagetur igjen, hvis du vil 🙂
Jeg har aldri vært et hagemenneske (til tross for at jeg har massemasse hage/dyrkingserfaring fra oppveksten!) og har i voksen alder til tider hatt nedfestet i leiekontrakt at ‘leietaker har intet ansvar for hagen og dennes vedlikehold eller annet arbeid’… Men posten din fikk meg til å kjenne etter noe jeg egentlig visste allerede; jeg er i ferd med å bli en gammel dame, for jeg har fått en økende trang til å nyte egenprodusert mat. Ikke masse, men litt i alle fall.
Velsignelsen i å bo utenfor en stor by er at jeg har tilgang på hage om jeg vil, og jord til å dyrke f.eks. poteter osv, men… Jeg er ikke helt der enda. Bare nesten. Så det blir nok rabarbra og kanskje noen urter på meg i sommer, som en start. Neste sommer blir det kanskje mer. Kanskje.
Du inspirerer stadig, det skal du ha, på flere områder!
Takk, Elisabeth! Og kjøp deg et par planter med markjordbær. Det har jeg i mitt lille bed utenfor leiligheten og den gir bær hele sommeren til langt ut på høsten. Et par markjordbær om morgenen gir en god start på dagen 🙂