Hva er visdom?

Visdom. Et lite ord som rommer noe stort. Men hva? Kan visdom måles eller defineres? Jeg begynte å tenke litt på dette etter å ha lest på forskning.no om amerikanske forskere som har satt seg fore å finne ut hva visdom egentlig er. Både måten de har nærmet seg spørsmålet og svarene de kom frem til, indikerer imidlertid at det å studere visdom ikke nødvendigvis gjør deg klok.

Dr. Jeste: Klok?

Psykiatri-professorene Dilip V. Jeste og Thomas W. Meeks ved University of California, San Diego, sammen med en gjeng med-forfattere, valgte å forske på visdom ved å spørre andre som hadde forsket på det samme. De spurte 30 «internasjonale eksperter», det vil si mennesker som hadde publisert minst to artikler om temaene visdom eller åndelighet, om forskjellene og likhetene ved begrepene «intelligens», «visdom» og «åndelighet». Neste skritt var å finne frem til noen generelle utsagn som alle kunne være enige om. Resultatet for visdom ble:

• Visdom er noe som bare mennesker besitter.
• Visdom er en avansert og erfaringsdrevet form for tankemessig og følelsesmessig utvikling.
• Visdom er en personlig egenskap, om enn sjelden.
• Visdom kan læres, den kan vokse med alderen og det er mulig å måle den.
• Visdom kan antageligvis ikke økes ved hjelp av medikamenter.

Og så publiserte de resultatene. Og vips! kunne de markedsføre seg verden rundt som de første som hadde definert visdom.

Jeg sitter igjen og er litt matt. Over at de kaller dette forskning. Og over at ikke bare de, men også de som siterer dem, ser ut til å mene at de har sirklet inn hva visdom er. Jeg har bare lest et sammendrag av orginalartikkelen, så jeg må ta forbehold om at journalisten ved forskning.no har gjengitt studien riktig. Men gitt at dette er hovedpunktene, så fremstår dette mer som synsing, uten belegg eller begrunnelse, som leder frem til fem påstander som ikke gjør meg særlig mye klokere.

Jeg undres på om visdom er et begrep som akademikere gjør klokt i å holde seg unna? Hvertfall hvis målet deres er å finne en generell definisjon. Kanskje visdom er en av de størrelsene i livet som ikke kan måles, bare anes, føles, gjenkjennes når vi faktisk opplever den?

Et raskt søk på nettet, ledet meg til mange sitater om visdom, fra alle deler av verden og mange tider i historien. Det første jeg la merke til, var hvor få sitater om visdom som kom fra kvinner. Er visdom kjønnsbestemt? Det andre som slo meg var hvor subjektivt begrepet visdom fremsto. Noen utsagn kunne jeg si meg enig i med det samme, mens andre var temmelig langt fra det jeg forbinder med visdom. Et eksempel er et gammelt norsk ordtak, som etter sigende går slik:

Bjørkeris gjør gutten vis.

Dette kan tyde på at oppfatningen av visdom endrer seg over tid. Andre sitater antyder at oppfatningen av visdom også er kulturelt betinget, for eksempel dette utsagnet fra Grønland:

Den sanne visdom finnes bare i den store stillhet, fjernt fra menneskene, og nåes kun gjennom lidelse.

Her har nok grønlenderne noe felles med enkelte norske fjellvandrere og med indiske guruer som sitter i huler og mediterer i årevis. Men jeg er ikke så sikker på at visdom om livet kan finnes best på den måten.

Odin: Klokere?

Samtidig finnes det noen utsagn om visdom, som virker gyldige til tross for at de er gamle. I bokhylla mi fant jeg Håvamål, den norrøne sjefsguden Odins tale til menneskene, i en utgave jeg fikk av en god venn i studietiden. Her fortelles det i diktform hvordan man bør innrette seg for å få et godt liv. Det er mange vers om at man må stå tidlig opp om morgenen hvis man vil vinne krig eller bli rik, men også betraktninger om visdom. Blant annet denne, som minner oss om at visdom kan komme og gå, alt etter situasjonen:

Kor klok ein er,
han kan verte dåra
når kjærleik kjem og maktstel
(vers 94)

Eller denne påminnelsen om at ingen bør forsøke å løse problemer om natten. Nattetanker – et etablert begrep blant meg og mine venninner – leder sjelden til visdom:

Vitlaus mann
vaker all natti,
tenkjer både opp og ut.
Han er trøytt og mod
når morgonen kjem,
og alt er flokut som før.
(vers 23)

Min konklusjonen etter denne lille rundturen på visdomsjakt, er at det kommer an på øyet som ser. Og merkelig nok opplevde jeg at det klokeste sitatet kom fra en gudfryktig mann, et godt stykke fra mitt eget livssyn, nemlig Frans av Assisi:

Gud, gi meg sjelefred til å godta de tingene jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan endre, og visdom til å se forskjellen.

Hva tenker du om visdom? Kan det defineres? Har du noen kloke utsagn du har med deg i hverdagen, eller noen mennesker du forbinder med visdom? Jeg vil gjerne høre!

God pinsehelg!

Frans av Assisi: Klokest?