I år har jeg oppdaget en ny dimensjon ved påskesola. Jeg har alltid visst at sola er en nøkkelingrediens i en tradisjonell Drømmepåske på fjellet. Du vet den type påske der du går herlige skiturer med høyfaktorbesmurt ansikt, spiser kvikklunch og appelsiner, griller pølser og drikker solbærtoddy på egenspadde snøbenker, før du returnerer til hytta og nyter en øl i solveggen mens påskelammet mørnes i ovnen.
Vi har hatt noen sånne påsker de siste årene, og det har fått meg til å tro at jeg har ganske god dreis på hytteliv, skigåing og denslags, til tross for at jeg stort sett bare driver med dette i påsken. Så feil kan man ta. Det viser seg nemlig at det ene og alene er sola som har sørget for denne uanstrengte opplevelsen. Ikke bare fordi sola skaper godt humør, livgivende energi osv. Nei, først og fremst fordi sola sørger for stabilt klisterføre. Og dermed ski som uten særlige anstrengelser har passe gli og feste. I år, ikke så. Absolutt ikke så.
I år viste sola seg i ca. 3×15 sekunder. Og dermed har jeg innsett hvor fullstendig udugelig jeg er til å smøre ski. Jeg vet nesten ingenting om dette. Og da blir jo lærekurven bratt. Så nå er jeg noen erfaringer rikere, og som en huskeliste til meg selv og eventuelle andre amatører der ute, har jeg laget en liten oppsummering av mine viktigste funn under årets påske:
1) Stol på egen kuldefølelse. Hvis utetermometeret på hytta viser 6 varmegrader, men du synes det virker mye kaldere, så har du antakelig rett. Og smøremessig sett er det stor forskjell på 6 varmegrader og 6 kuldegrader, viser det seg.
2) Ikke smør 3 par ski ferdig med klister når du egentlig ikke vet om det er klisterføre. Begynn med ett par, og sjekk hvordan det oppfører seg på snø før du tar resten.
3) Undersøk hvor mye klisterfjerner det faktisk er igjen på boksen før du drar opp på fjellet. Er boksen ca. 10 år gammel og meget lett, er det et tegn på at du bør kjøpe med deg ekstra forsyninger.
4) Whitesprit, rå makt og heftig banning kan også fjerne klister.
5) Ikke stå inne i stua og fjern klister selv om det er kaldt ute. Lett kvalme og svimmelhet bør ikke igonoreres, men tas som tegn på for lav oksygentilførsel og prosessen bør flyttes utendørs.
6) Ikke prøv å vaske klister av hendene med oppvaskmiddel. Da omdannes tykt kliss til tynn klisterfilm som nærmest er umulig å få av.
7) Ikke smør 3 par ski med lilla før du vet om det er lilla-føre osv., jf. pkt. 2)
8). Det er ingen skam å stå midt i løypa og skrape av all smørning og prøve en ny farge (mens mann og barn løper og flyr drage). Det skaper tvert imot riktig godt humør både hos en selv og forbipasserende medturister.
9) Det er heller ingen skam å returnére til hytta etter 200 m, lage akebakke, grille pølser i peisen, steke vafler på terrassen etc. Og evt. prøve igjen i morgen.
Alt i alt fikk vi faktisk en veldig bra påske i år også. Vi måtte bare jobbe litt hardere med selvironien. Og en liten kveldstime, den aller siste dagen, fikk jeg meg en perfekt skitur, på perfekte ski, og da husket jeg hvorfor vi driver med dette her.
Påskesola - til glede, nytte og bedrag
(Bildet fant jeg her)
Vi så også sola i 3×15 sekunder, og prøvde oss på 1 skitur. De første 300 meterene var skiene så bakglatte at vi nesten måtte gi opp å komme over den laveste lille hump. Så snudde alt i løpet av sekunder. Plutselig var det så mye «is i rubben» at det lugget værre enn en rampete 1. klassing. Noen hundre meter lenger bort var det bakglatt igjen. Før det til slutt var så kladdeføre at det ikke var annet å gjøre enn å snu, for så å gjennomføre tilbaketuren trampende ned selv de aller bratteste bakkene. Men deilig med frisk luft var det:) Ble mye innekos etter det! Og konklusjonen må være at påsketurer på hytta kan bli riktig så gode til tross for skitvær!
He-he! En svært dekkende bekrivelse. Følelsen av å gå ned bratte bakker er helt spesiell 🙂 Og skitvær stimulerer hvertfall kreativiteten!
denne likte jeg. flott og artig skrevet.
Klem Kristel
Takk, Kristel! Håper dere hadde bedre skiopplevelser i påsken 🙂