Jeg har alltid likt gamle fotografier. Gamle familebilder funnet i en koffert på loftet. Svart-hvitt bilder av unge mennesker på fest eller fjelltur en gang for lenge siden. Du aner ikke hvem de er, det står ingen snirklete skrift med navn eller dato på baksiden, men plutselig! Det smilet der var kjent, det må da være farmor! Før øynene sluknet og tyngdekraft og levd liv krøllet sammen kroppen hennes. Bildet bygger en plutselig bro gjennom tiden til noe jeg aldri har opplevd, men som likevel er kjent.
Her om dagen oppdaget jeg at gamle bilder også kan bygge andre broer, mellom grupper, steder og tider som jeg tidligere ikke har sett i sammenheng. Det begynte med at jeg kom over facebook-gruppen Native American Indians – Old Photos , en fantastisk og stadig voksende samling gamle fotografier av indianere fra ulike stammer. Jeg så gjennom en del av bildene, og så slo det meg: Dette likner da veldig på samer. Bortsett fra noen ytre detaljer som fjær og stjerneformede ullhatter, så var de gamle indianerne slående like de (få) bildene jeg hadde i hodet av samisk liv i gamle dager.
Jeg ville vite mer, og på nettet fant jeg denne gullgruven av en blogg for dem som måtte være interessert i samisk kultur og historie: The Saami – Samisk – Sámi. Jeg fant også en amerikansk fotobase, Old Pictures, som blant annet har en stor samling gamle indianske fotografier. Og så begynte jeg å se på bilder og bygge broer. Mellom indiansk og samisk kultur, mellom historiske erfaringer, mellom dengang og nå.
Jeg lette først etter dagliglivet. Og mellom seriøse høvdinger og mannsterke jaktlag, fant jeg litt familieliv. Det var alvorlige, oppstilte familier foran sin tipi eller lavvo. Noen barn og mødre i finstasen. Og så oppdaget jeg et teknologisk fellestrekk. Den samiske komsen til å bære og frakte småbarn har en direkte indiansk parallell:
Se på øynene til den samiske babyen. Var barna mer tålmodige den gangen, eller ble det bare ikke tatt bilder når de skrek? Disse innretningene innbyr ikke til mye bevegelse for barnet. Men det var vel heller ikke meningen. Og selv om mødrene sikkert som oftest bar dem med seg rundt, fant jeg et indiansk eksempel på at «komsen» også kunne fungere som barnevakt:
De gamle fotografiene viser spor av liknende historiske erfaringer mellom de to kulturene. Det er mange portretter av alvorlige menn med sorgtunge øyne. Enkelte ganger er også blikkene preget av sinne og tross, som hos denne indianske Kutenei-kvinnen:
Eller denne litt slitne samen med kniven klar og gjenstridighet i blikk:
Og selv om de fleste bildene gjennomsyres av et alvor som gjør inntrykk, så var det den gang som nå noen som prøvde litt for hardt. Det er ikke alltid lett å se så stolt eller tøff ut som man hadde tenkt, hvertfall ikke for ettertiden. Se for eksempel på denne lett pompøse Crow-krigeren:
Og denne barske finnmarkingen:
Pipe og napoleonpositur?! Jeg har vondt for å tro at det funket den gangen heller.
Litt moro blir det jo med gamle bilder, men jeg sitter igjen med mest alvor. Det mest slående er å merke hvor UTROLIG lite jeg vet om samisk kultur. De innfødte amerikanerne har jeg fått med meg litt om, ikke bare gjennom utallige mer eller mindre seriøse filmer, men også i form av generell informasjon på skolen og i media. Men hva med samene? De hører tross alt til i det landet jeg ser på som mitt. Og det jeg vet om samenes kultur og historie kan vel oppsummeres i følgende stikkord: Ante, Tørris, Sámi Ædnan, Mari Boine. Og så det jeg lærte den gangen jeg tok nattbussen hjem og kom i prat med en joikende, småfull og fornøyd same. Men jeg lærte altså ikke noe om dette på skolen. Og, ikke minst, jeg er utdannet historiker og kan ikke huske at vi hadde noe samisk tematikk på pensum ved Universitet i Oslo.
Er det bare Universitetet i Tromsø som skal sysle med samiske temaer? Hvorfor er ikke det samiske og forholdet mellom det samiske og det norske (og andre kulturer) en avgjørende del av pensum fra grunnskole til universitet i hele landet? Det må da egne seg svært godt til å studere de helt store og hotte temaene, som det nasjonale vs. det trans- og multinasjonale, betydningen av språk og kultur, historie og politisk utvikling, og ikke minst religion (både tradisjonell tematikk knyttet til misjonering og den høyaktuelle forbindelsen mellom den såkalte alternativbevegelsen og samiske åndelige tradisjoner). Så hvorfor får vi ikke vite mer? Jeg bare spør.
Der ser du hva gamle bilder kan gjøre. Ikke bare by på underholdning, men faktisk bygge en bro rett inn i hjertet.
Har såvidt vært innom og kommer sterkere tilbake etter hvert. Lykke til med friår, hørtes spennende og deilig ut!
Og god påske! Sylvi
Riktig god påske til deg også, Sylvi! Og velkommen tilbake 🙂
Hei! Fant din blogg via din kommentar hos hun andre Gunnhild, med to nn-er..
Takk for denne posten. Svært interessant. Er det ok at jeg «stjeler» linkene du fant til old pictures etc og at jeg henviser til din bloggpost om emnet?
Jeg har tidligere postet en liten video som inneholder mange bilder og med Amazing Grace sunget på Cherokee. Jeg kunne tenkt meg å «reposte» den, men da med vesentlig mer «kjøtt på beinet» via henvisning til ditt flotte innlegg.
Ja selvfølgelig, Arvid. Så hyggelig at du likte posten – den kom litt overraskende på meg, så gøy at du likte den som har vært innom dette før!
Takker for positiv tilbakemelding! Jeg har sett flere poster på din blogg som jeg liker, f.eks. der hvor du tar for deg «The Secret» og relaterer dette til norske folkeeventyr. Utrolig bra. God Påske!
[…] Skrevet av Arvid den 28.03.2010 Jeg har tidligere postet vedlagte video med sangen Amazing Grace på Cherokee. For lesere som er interessert i mer informasjon og bilder fra gamle dager med indianere, samer etc, har jeg gleden av å anbefale denne bloggpost; https://mittsnitt.wordpress.com/2010/03/26/bilder-bygger-broer/ […]
Det er ikke bare Tromsø som forsker på samiske temaer, så langt derifra. Det finnes noe som heter ‘University of the Arctic‘ som bl.a. tilbyr bachelor og mastergrad i Northern/Circumpolar Studies – sekretariatet for dette ligger hos Høgskolen i Bodø (som snart blir til Universitetet i Nordland). Det er spesielt sterk deltakelse fra Norge, Russland og Canada i dette samarbeidet, og Greg Poeltzer i Canada er en av autoritetene. Også fra Russland finnes det faktisk en del forskning, spesielt i form av arkivgjennomgang av dokumenter fra Sovjet-tida.
For eksempel.
Men at man kunne lært mye mer om denne tematikken gjennom et standard utdanningsløp i Norge er jeg HELT enig i. Det burde ikke være noe som bare er tema i nordnorske sammenhenger, men i hele landet. Kanskje det er i endring, gitt den utviklinga som har vært i urfolksrettigheter og erkjennelse av overgrep (fra staten) i fortida etc? Man kan jo håpe…
Ja, det var vel egentlig det som slo meg: Hvorfor defineres samer som et nordnorsk tema? Det bor vel fler samer i Oslo enn i Nord-Norge? Og dette handler jo ikke bare om samer i seg selv (selv om det har en egenverdi å kjenne til samisk kultur). Det handler like mye om Norge og verden som helhet. Jeg lurer på om noe av problemet faktisk er at det samiske avgrenses til å handle om ufolksrettigheter. Da blir det liksom en nisjesak, noe den norske staten må gjøre avlat for, noe vi er nødt til å ha med i pensum eller forskning. Jeg tror det hadde hatt større effekt å definere det samisk inn i samfunnet, som en naturlig og nødvendig del. Ellers blir det litt som når man i forskning ser på kjønn som en faktor som handler om kvinner. «Vi må ha med noe om kjønn», dvs fortelle om kvinneliv. Men kjønn er jo like mye menn. Og etnisitet er like mye nordmenn som samer. Så det burde analyseres og læres bort som en helhet.
Hallo, jeg er Andrea fra Italia; jeg kan Norsk et litt men nå foretrekker jeg å skrive på Engelsk fordi hva ville jeg a se er altfor lang. Jeg har læret Norsk på Saamiblog.blogspot.com, hvor har også sett jeg, derfor, kommentaren din og til denne bloggen.
I wrote in 2007-2008 a long and complex «theory / hypothesis» on a blog (which I deleted), based on Linguistics and resemblances among mankind, which states this synthesis:
– since 45.000 BC some tribes of sailors-explorers of race «Dravidian-Ainuid», «the Fishermen of the Salmon» («_SHABA-LIBU_»), entered Siberia from the Ohotsk sea and sailed through the marshes of the great Glaciers, reaching Caucasus and Europe in 35.000 BC, where they killed Neanderthal men because of flu. When in north Europe, they entered the Mediterranean coming from Ligury.
Meanwhile, other tribes of fishermen, «the Sailors of the Ice» («_AKA-WASHA_»), had reached south Chile along the coasts of Americas; and others (the ethnic groups «_BURU_», «_MOGWA_» and «_KHANN_») had before entered Mongolia reaching Kazakhstan, where they eventually started agriculture in 15.000 bC at least.
– So, Asia in 15.000 BC was this: in the north there were the nomads «Sailors of the Marshes» («_SHAMBWA_») from Europe till Chile. In the Sarmatic lowlands there were other sailor-merchants (the ancestors of the «Peoples of the Sea» of the Mediterranean: «_SHAW-KHANN_», «SHAKA-LAKA_», «_GANN-GANN_», «_BULU-SHAKA_», «_KURRU-KHANN_», etc.); and other nomads of the groups «_BURU-MOGWA-KHANN_» were in Mongolia; finally, the experiment of sedentary agriculture in Kazakhstan, by other «_BURU-MOGWA_» and «_KHANN_» groups
When the ices melted in 10.000-8.000 BC, Indonesia was flooded and this caused the migration till north and inner Asia of all the «_BURU-KHANN_» peoples of Indo-China, so all the old peoples of east Asia pushed towards West (till Europe). Some of those peoples «_BURU_» and «_KHANN_» who stayed already near the Mediterranean took advantage to occupy it with weapons (Greece, Egypt and Mesopotamy), killing or pushing away the sailor nomads «_SHABA-LIBU_» and «_LANGA-LIBU_» (Saami-Semites and Ligurians-Lapps-Libyans) of the commercial empire of «the Swastika of _KARA-SHAKA_» («swastika» meant «the peace of the swans, the sailor merchants); but, togeter with the Peoples of the Sea (Akawasha, Peleset, Shardana, Sheqelesh, etc.) they tried to involve the group of farmers to gain the Mediterranean again, but these other warrior peoples from the steppes (which were made up by groups «_BURU_», «_MOGWA_», «_KHANN_», «_AKA_» and «_LANGA_» too, as tribes) and which named «_KURU-SHAKA_», «the Warrior Farmers» (Celts, Greeks, Germans, Illyrians, Curds, Armenians, Persians, Aryans, etc.) were no more the old friends of «the Swans» («_LANGA-LIBU_») but, now, some anarchoid groups which – frightened by the old invasions from Mongolia – closed themselves into the phylosophy of weapons and landowning («swastika» became a symbol of «closed group»), and did not partecipate to the reconquest of the Mediterranean in 1500 BC ca., which failed.
The old Europeans are «Hebrew-Ainuid», and are linked till Americans and all the Peoples of the Pacific ocean. For example, Sicilians are Japanese.
This is the History to be demonstrated by Genetics !!!.
Thanks, excuse me for the long comment and the mistakes.
Andrea
Hi Andrea,
Thanks for a long and interesting theory on possible links between peoples of different continents. There definitely are many cultural similarities between many «urfolk» (I do not know the English term). Whether this is due to common genetics and historical origins or the fact that they live under similar conditions, I don’t know. But it is certainly interesting to consider these possibilities! In any case, I think we all should learn more about these cultures. In many respects, there is lots to learn there for modern society.
Hei, Gunhild ! (så et fin nordisk navn) ! Sett du aldri på Saamiblog fotoen av den Samisk kvinnen med sine 15-20 barna ? Tenker du lever vi «by-inbyggere» bedre enn henne og barna, blant petrol og kjernekraftenesfarene, og gebyr og andre politiskmennsgjerningenesteaterstykke ? Foruresning ha meg blitt med astma og samfunnet har meg blitt dum: hvilken er «jobben min» ? Kunstner eller ingeniør eller helgen ?
Tenker jeg, vi har ikke noe til å lære fra Samisk og fra slik andre folkene: vår er en stor og endelig selv-ødeleggelig stier, som en sykdom (og som en straff) og vi allerede vet det, og vi kan gjøre ikke noe: det er som en «Godsviljen» til å forandre tingene (sett du aldri filmen «Koyaanisqatsi» ?). Hadde jeg bare hadde mer besøkt fjellene med en pen jente som du!
PS. urfolk = indigenous [Google Translator]
Hilsene, Andrea (32)
Hei, jeg ville signalisere denne siden (på Kanadisk) med flere foto om Indianere:
http://thewolf.centerblog.net/rub-PHOTOS-AMERINDIENS-NOIR-ET-BLANC.html
Hilsene
Nå er det tonnevis med informasjon om samene i finnmark, men hva med de trønderske/hedemark samene?
Og hva med taterene og kvenene som også er betydelige minoriteter?
Vi har ca 40000 mennesker med gammelfinsk som morsmål i Norge (territorielle til Troms/Finnmark).
Og 700000 mennesker som har taterbakgrunn.
Hva med litt mer sosisologisk informasjon om dem?
Dette var interessant. Jeg vet sannelig ikke hvorfor det ikke forskes og skrives mer om disse minioritetene. Kanskje det finnes noen web-sider/-ressurser om tatere, kvener eller sørsamer? Noen som vet?
Jeg tror det har en sammenheng med at verken kvenene eller taterne er en sterk samlet gruppe som en del av samene er.
Hei Gunnhild,
så flott blogg du har! Og intressant tema for denne posten. Jeg har studert både arkeologi og historie iTromsø og der er det jo mye fokus på samer men det er etterhvert flere forskere som arbeider med arkeologi og samiske problemstillinger på KHM også, da innefor vårt forvltningsdistrikt. sender en link til forskning.no med et interevju av en kollega, Jostein Berstøl, som har forsket på dette
http://www.forskning.no/Artikler/2008/januar/1199712324.39/artikkel_print
se også dr.gradsavhandlingen hans på http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=70659
vi har også en doktorand som skriver om samer for tiden. Dette er jo brennbare temaer som kan innebære en revurdering av eiendomsforhold og videre få politiske og forvaltningsmessige konsekvenser i dag.
Når det gjelder samisk kulutrminneforvaltning på Østlandet hadde KHM en stor samling samiske gjenstander tidligere, de var imidlertid sortert under etnografika, dvs «de andre» og ble ikke ansett for å representere «oss» i betydning nordmenn. De ble rundt 1950 deponert på Folkemuseet, som et forsøk på å innlemme samene i det norske. I Kulturhistorisk museums faste utstilling «Fra istid til Kvitekrist» er samene så og si fraværende, men de er representert i museets etnografisk utstilling om folkegrupper i Arktis. Kontekst er alt…
Jeg kjenner en doktorand i Tromsø som jobber på et prosjekt om fremstilling av urfolk i museumskontekst gjennom tidene og det er tildels grusomme saker, hvor man definitivt oppfattet utfolk som laverestående individer. Dette må jo selvsagt sees i sammenheng med raseforskningsklimaet på slutten av 18- og begynnelsen av 1900-tallet, men nasistene var ikke så fryktelig langt fra majoriteten av befolkningen i synet på raser å avvik.
Så interessant, Hanne! Takk for tips og linker. Tror du har rett i at disse urfolksspørsmålene er så politisert at det også påvirker forskningen og, ikke minst, den offentlige oppmerksomheten rundt denne forskningen. Kanskje det også er noe av grunnen til at vi hører lite om komparative studier (samer, kvener, inuitter, indianere, australske aboriginere osv)? Det burde jo ligge godt til rette for komparasjon.