Husker du 80-tallsfilmen Rain Man? Der Dustin Hoffman ga ansikt til sykdommen autisme gjennom sin tolkning av Raymond Babbitt, mattegeni og sosialt dysfunksjonelt mannebarn? Hoffmans prestasjon sto til Oscar og har formet bildet mange har av autisme: Lynende logikk og uslåelig hukommelse kombinert med sosial analfabetisme. Filmen beskriver sykdommen fra utsiden, der vi observerer Raymond Babbitt i klønete, men logisk suveren kontrast til broren Charlie (spilt av Tom Cruise). Men vil du vite mer om hvordan det er å være autist fra innsiden? Da bør du lese Mark Haddons bok The Curious Incident of the Dog in the Night-Time (2003), der jeg-personen er en 15-åring med den varianten av autisme som kalles Aspergers syndrom. Boka byr på desperat – og sørgelig morsom – lesning.
Mark Haddon lar jeg-personen Christopher Boone forfatte boka, som i ytre handling er en slags krim der formålet er å finne ut hvem som myrdet naboens hund. Gjennom Christophers detektivarbeid og hans forsøk på å håndtere de svært omfattende konsekvensene av det han finner, behandler imidlertid boka store og viktige temaer, som hvordan vi mennesker omgås og hvordan verden egentlig virker. Den snirklete boktittelen er et sitat fra romanfiguren Sherlock Holmes. Som sitt detektivforbilde, forsøker Christopher å forstå verden gjennom observasjon og logiske slutninger. Og dermed viser han oss hvordan omgang mellom mennesker handler om så mye mer.
Mennesker med Asbergers har problemer med å oppfatte sosiale spilleregler, språklige nyanser, kroppsspråk og mimikk. Boken åpner med en enkel illustrasjon av dette. Christopher forklarer at når han ser et tegnet smilefjes, vet han at det betyr «glad» og det samsvarer med følelsen han har når han for eksempel leser om Apollos romferder. Men når læreren tegner mer sammensatte symboler som disse, kommer han til kort:
Christopher finner trygghet i matematikk og logikk, i strenge rutiner og repetetiv atferd. Han er redd fremmede mennesker fordi han ikke vet hva de kan komme til å gjøre og han blir handlingslammet på fremmede steder fordi han tar inn all informasjon i detalj, uten å klare å filtrere. Så når Christopher kommer inn på en togstasjon, møtes han ikke av en billettluke og en tavle med avgangstider, som de fleste av oss. Han ser dette:
Nok til å gi enhver hodepine og lyst til å stenge verden ute.
Christophers tanker og erfaringer gir oss også innblikk i hvordan det er å være pårørende til en autist. Vi møter den velmenende læreren Siobhan som forsøker å gi Christopher kunnskap til å håndtere verden, men som aldri når helt inn til ham. Og så er det moren og faren hans. Som strever og kaver, gjør sitt ytterste for å håndtere sønnen og for å overleve som mennesker og par, men som faller igjennom. Den kjærligheten de innerst inne føler for sønnen, strekkes til det ytterste av hans utmattende og for dem uforståelige adferd.
The Curious Incident… er en viktig bok av minst to grunner. For det første gir den nye perspektiver på den verden de fleste av oss lever i. For det andre gir den et svært interessant innblikk i hvordan det er å leve med Aspergers. I Norge anslåes det at 3-5 per 1000 har denne eller andre former for autisme. De aller fleste av disse kommer aldri arbeid (les om et aktuelt unntak her). I USA har Aspergers, eller the Geek Syndrome (nerdesyndromet) en annen og høyere status, og de siste 15 årene har antallet aspergere eksplodert. Mens dette opprinnelig var en skjelden sykdom som ble anslått å ramme ca. 1 per 10 000, har nå så mange som 7 per 1000 fått diagnosen i enkelte områder. Økningen er spesielt sterk i California, rundt Silicon Valley. Det spekuleres i mange grunner til dette, men en faktor kan være rykter om at Microsoft-gründer Bill Gates og andre kjente begavelser har Aspergers syndrom. Og i den amerikanskje IT-bransjen har mange aspergere funnet nisjejobber der deres blikk for detaljer og talent for matematikk og logikk kommer til sin rett. Dette viser hvorfor kunnskap om Aspergers er avgjørende. Da kan vi lettere se potensialet som ligger i mennesker med denne diagnosen. Og vi kan som medmennesker, arbeidsgivere, kolleger se forbi førsteinntrykket av en sosialt dysfunksjonell person.
Mark Haddons bok om Christopher Boone drives frem av en spennende og ofte ganske morsom handling knyttet til uløste mysterier i hovedpersonens liv. Denne ytre historien avbrytes av detaljerte digresjoner som kan virke langtekkelige, men som effektivt viser hvordan en asperger kan oppleve verden. Digresjonene gir dermed anledning til refleksjon (og sikkert adgang til matematisk innsikt hvis man er mer interessert i den slags enn jeg er). Boka har for øvrig fått en rekke priser, blant annet the 2003 Whitbread Book of the Year og the 2004 Commonwealth Writers’ Prize for Best First Book. Den ble utgitt på norsk i 2004 av Pax forlag under tittelen Den merkelige hendelsen med hunden om natten. Jeg har ikke lest den oversatte versjonen, men anbefaler hvertfall helt klart orginalen.
(Bildet av Bill Gates fant jeg her.)
Du skriver mange fine innlegg – jeg har nå lest om søvn, om økologisk landbruk og andelslag og om Haddon sin bok som jeg også likte veldig godt. Jeg liker at du tenker litt ut i verden og tilbake. Om Bill Gates og sånt. Fortsett med det.
Takk! Det setter jeg veldig pris på å høre. Særlig fra deg som har en så fin blogg selv!
Åh, ja, dette er ei god bok! Eg las ho for eit års tid sidan, og Christopher gjorde verkeleg inntrykk. Det er så mange ting ein kanskje ikkje tenker over i kvardagen, som blir sett i eit litt anna perspektiv i denne boka.
Hei Gunhild,
Thats a coincidence, Cecilia has just finished ‘the curious incidence’ book while staying at a friends house! Unfortunately I didn’t have time to read it before we left so it has gone onto my ‘books to look out for when exploring in quaint second hand book shops’ list!!
Cia also thought that it was a great read, quite unlike anything else.
Stay well
Hi Ian,
You can borrow my copy when you come to Norway 🙂 Look forward to seeing you all!
Fantastisk bra omtale av ei fantastisk bra bok. Jeg kunne aldri skrevet en omtale i nærheten så bra som din, så jeg har måttet linke fra bloggen min til din.
Takk skal du ha, Evert! Det var jammen en hyggelig tilbakemelding 🙂