Om husstøv, store barn og små voksne

– Mamma! Nå nekter jeg å gå barbent i huset her. Det er så skittent!

Meldingen fra min eldste sønn, snart 4 år, er klinkende klar. Nå er grensen nådd, han vil ikke ha mer mat under føttene.

Ok, jeg innrømmer med en gang at jeg ikke er glad i å gjøre rent. Jeg har stor tro på at litt skitt styrker immunforsvaret og anser hybelkaniner som ufarlige dyr. Dessuten er det få ting som gjør meg mer irritert enn å støvsuge og jeg synes det er kjedelig å tørke støv. Og selv om jeg faktisk liker litt å vaske gulv – grønnsåpe lukter så godt – så er det utrolig mye rydding og støvsuging som må til før jeg kommer så langt, og dermed blir det en stund mellom hver gang. Men det er da ikke så ille som guttungen antyder?! Jeg driver jo daglig brannslukking med kost og feiebrett for å holde brødsmulene i sjakk.

Jeg setter meg ned på gulvet. Her tilbringer de to guttene mine store deler av dagen, og når jeg først er her nede, ser jeg at dette ikke er så bra. Her snakker vi mer om monstre enn uskyldige kaniner. Og det er ubestemmelige flekker under kjøkkenbordet, spisebordet, i gangen, ja, egentlig overalt. Jeg gjenkjenner fargen av kaviar og leverpostei og finner en gammel skorpe med støv på og noe som trolig har vært en eplebit. Inte bra.

Hva har skjedd? Dette er faktisk verre enn det pleier å være. Jeg tenker. Og innser at til å være en voksen dame, så har jeg nå vært veldig lite moden. Saken er at Kjæresten min har vært mye borte denne måneden, som jeg tidligere har fortalt om i en rekke Gressenke-betraktninger. Nå er han borte igjen, og det har blitt dårlig med husarbeid i hans fravær. Det skyldes imidlertid ikke bare at jeg har hatt det for travelt. Her ligger det også et element av det som kan kalles en boikott. En barnslig boikott.

Jeg har nemlig ikke vært helt fornøyd med min kjæres lange fravær. Og, bevisst eller ubevisst, har jeg tenkt at han skal jammen ikke komme hjem til et plettfritt hus! Han skal se at dette har kostet. Så vi kan gjøre rent når han kommer hjem. Da tenker jeg han tar poenget!

Ai, ai. Inte bra. Veldig barnslig måte å håndtere misnøye på. Dumt hvis barna blir allergiske mot husstøv fordi jeg furter. Så jeg skjerper meg. Fjerner leker og rot, tørker støv og støvsuger, vasker med den forfriskende grønnsåpen, skrubber do og kjøkkenvask – ja, tar en skikkelig skureomgang. Det går jo egentlig greit når det kommer til stykket.

Så henter jeg gutta mine hjem fra barnehagen. Eldstemann ser seg rundt, går fra rom til rom, før han sier: – Så rent og fint det er her! Nå har du vært veldig flink, mamma!

Hmm. Jeg er nesten fire tiår eldre enn den gutten, men denne gangen var det han som var mest voksen.