Gressenker og annet ugress – Dag 1

Gressenkelivet er herlig! Fri til å gjøre alt man vil, venninnekvelder, sofa-sliting og såpeserier i stua, sove når man vil, våkne når man vil, spise hva man vil, rote uten hemninger. Det vil si, som å være single, bare med vissheten om at dette kun varer en kort stund (og dermed må settes pris på). Og når tiden er inne kommer Kjæresten inn døra uten at man trenger å løfte en finger. Perfekt!

Sånn var det før. Altså før jeg fikk barn. Nå er ikke gressenkelivet så gøy. Nå betyr det at det ikke er to til å stå opp om natten og finne smokker og trøste barn, til å stå opp om morgenen og underholde barn eller få dem i barnehagen, ikke to til å skifte bleier, kle på, rydde ut av oppvaskmaskinen, lage frokost, lage matpakker, rydde inn i oppvaskmaskinen, pusse tenner, sette på klesvask, trøste, stoppe krangler, kle på mer, frakte, levere, planlegge middag, handle, hente, kle av, lage middag, trøste og bære, rydde, stoppe krangler, mate, sette inn i oppvaskmaskinen, trøste og bære, leke, …seee baaarne-tv…, mate, rydde inn i oppvaskmaskinen, kle av, skifte bleie, kle på, pusse tenner, kose, legge, tømme tørkestativet, tømme vaskemaskinen, henge opp tøy, rydde leker…

Etter Dag 1 av to uker som gressenke kan jeg allerede konstatere:

1) Aleneforeldre fortjener heder, ære og lange ferier med barnepass.

2) Kjæresten min er veldig flink til å rydde.